Du trenger ikke være sint på mine vegne, Gyrid!

For ca ett år siden skrev jeg et innlegg til Vårt Land som svar på at Gyrid Gunnes innlegg om at den Katolske Kirke diskriminerer kvinner fordi Kirken ikke har autoritet til å ordinere kvinner. Bakteppet var ordinasjonen til vår nye biskop Fredrik. Gyrid Gunnes var visst veldig sint på de katolske kvinners vegne. Jeg tenker at et år er god nok tid til at jeg også kan poste teksten min her for de som ikke har abonnement i Vårt Land.

Jeg lovet den gang å skrive et lenger innlegg om teologien bak dette, og selv om det meste ble skrevet allerede på vei til Roma, ble jeg aldri ferdig. Jeg håper jeg snart får fullført innlegget, men siden jeg liker å få med alle argumenter så tar det tid.

---

Kjære Gyrid,

Det er ingen grunn til å være sint på vegne av katolske kvinner for at vi ikke kan søke på stillingen som OBKs nye biskop. Faktisk er det ingen som kan «søke» på en slik stilling, ettersom en katolsk biskop blir utvalgt av paven selv. 

Som katolske kvinner har vi et annet mål — å bli hellige ved å gjøre Guds vilje. Dette innebærer å akseptere vår rolle og ikke hytte med neven mot Gud og insistere på at Han skal gjøre oss til menn. Vi er ikke menn og har heller ikke ambisjoner om å bli det. For oss er det en merkelig tanke at målet om å hedre kvinner er å forvente at vi skal bli som menn og ta deres rolle. Vi kvinner er ikke kalt til å være spirituelle fedre, slik noen menn er, men vi er kalt til å være mødre — enten i en spirituell form eller som biologiske mødre. Det er heller ikke vårt mål å forandre det systemet som Jesus selv innstiftet, i håp om å bli prester. Prester er menn fordi de er In Persona Christi — i Kristi sted. Jesus er brudgommen, Kirken er bruden. Dette forholdet er fundementalt:  Brugdommen gir frøet; og det er bruden som mottar det i seg og sammen skapes nytt liv. Dette er årsaken til at en prest kalles for pater — far. Hvis en kvinne skulle forsøke å gi eukaristien, ville forholdet blitt brud til brud. Det ville ikke være noe mulighet for hellig nattverd og ingen mulighet for å skape nytt liv. 

Kvinner er ikke kalt til å være fedre, men mødre. Det er derfor like umulig for Monsignor Hansen å gjøre kvinner til prester som det er for Mgr Hansen å gjøre menn gravide. Det er ikke uten grunn til at prestene blir utdannet ved «seminaret», som kommer fra ordet semen som betyr frø. Å viske ut den seksuelle forskjellen er å tåkelegge det store ektefellemysteriet mellom Jesus og Kirken, mellom mann og kvinne og mellom Gud og oss. Jeg setter pris på at journalistene i Vårt Land er smarte nok til å forstå en biskops begrensninger og dermed unngår å stille biskopen slike flaue spørsmål de vet han ikke kan gjøre noe med, men heller holder seg til å skrive om en stor begivenhet som har betydning for Norges nest største trossamfunn. 

Vi katolske kvinner trenger ingen sinne på våre vegne. Vi har det godt! Å sette presteskapet opp på en pidestall og tørste etter å bli plassert der selv er det Pave Frans kaller for «klerekalisme». Prester og biskoper er kalt til å tjene — ikke til å søke makt. De ofrer muligheten til å få en familie og barn for å tjene Kirken døgnet rundt. Det du gjør ved å påstå at kvinner «blir holdt utenfor», er så sette den maskuline rollen som et mål for kvinner. Hvor er leserinnlegget om hvorfor menn ikke kan få lov til å bli nonner? Hvorfor er det bare menns rolle som er noe å trakte etter? Hva slags feminisme er det?

Så, Gyrid, ikke vær så sint. Sinne gagner ingen. Stol på Gud og hans plan, og søk hellighet ved å gjøre Hans vilje. Å tro at Jesus selv var «kjønned rasistisk» (for å bruke dine egne ord) da han valgte menn til presteskapet er å misforstå hele mysteriet i Efeserne 5:32. 

Lovet være Jesus Kristus i all evighet, amen.