Sakramenter — Skriftemål

Skriftemål kalles også botens sakrament eller forsoningens sakrament. Det er et sakrament i Den Katolske Kirke hvor troende bekjenner sine synder for en prest og en mottar tilgivelse fra Gud gjennom kirken. Dette sakramentet gir en mulighet for omvendelse, forsoning og gjenopptettelse i forholdet til Gud og Kirken.

Var det én ting jeg hadde vansker med å forstå som protestant så var det skriftemålet. Hva var dette for noe? Hvorfor skal man fortelle sine synder til en prest? Kan man ikke bare gå direkte til Gud? Hvor var dette i Bibelen?

Overraskelsen var derfor stor da jeg oppdaget at man har skriftemål i den norske kirke også. Men jeg forsto ikke helt og fult skriftemålet allikevel. Jeg forsto det kun i teorien.

Det var først etter mitt første skriftemål at jeg forsto hvorfor Gud ville ha det på den måten.

Å gå til skriftemål er en vakker og dyp personlig handling som som bringer mange åndelige og følesesmessige goder. Når man hører ordene fra presten om absolusjon; at alle dine synder er tilgitt, så gjør det noe med sjelen. Lenkene blir brutt, skuldrene senker seg, en lettelse brer seg over hele deg.

Jakob sier at vi skal fortelle våre synder for hverandre, og når vi gjør det så tar vi eierskap til synden vår. Vi må se den inn i øynene, forstå hvordan den kan skape sår og rifter i Kirken, Kristi kropp.

Skriftemålet er en konkret påminnelse om Guds uendelige kjærlighet og tilgivelse. Når vi får høre de magiske ordene, som blir gitt deg på vegne av Gud selv: «Gud, vår barmhjertige Far, har ved sin Sønns død og oppstandelse forsonet verden med seg og sendt Den Hellige Ånd til syndenes forlatelse. Han gir deg ved sin kirkes tjeneste tilgivelse og fred. Så forlater jeg dine synder i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.»

Hvordan kan prester gjøre dette?

Man skal ikke synde, men gjør man det så er det tilgivelse å få om man ber om det. I Johannes 20:21 gir Jesus apostlene autoritet til å tilgi synder på vegne av Gud.

Fred være med dere! Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere. Så åndet han på dem og sa: Ta imot Den hellige ånd! Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere nekter noe tilgivelse, er den nektet.

Dette er en myndighet som har blitt videreført til biskoper og prester gjennom den apostoliske suksesjon. Skriftemålet gir derfor en trygghet ved at du hører tilgivelsens ord uttalt på vegne av Gud. Det hjelper også med selverkjennelse og en dypere omvendelse. Skriftemålet er ikke ment å erstatte din personlige bønn til Gud, men er en konkret måte å erfare Guds tilgivelse på. Gud er vår skaper så han vet at vi mennesker trenger noe konkret for å forstå og erfare tilgivelse. Å høre ordene om tilgivelse gjennom presten fremfor bare å be i stillhet er hans gave til oss.

Det er viktig å forstå at når man skrifter til en prest så handler han in Persona Christi, i Kristi sted. Så vi går til Gud med våre synder når vi skrifter.

Hva er skriftemål?

Skriftemålet kalles også for botens sakrament eller forsoningens sakrament. Det er et møte med Guds barmhjertighet hvor syndene blir tilgitt, og det gir den troende en mulighet til å helbrede sin sjel ved å vende seg fort fra synd. Sakramentet er både en bekjennelse og en botshandling.

Hvordan foregår skriftemålet?

I skriftemålet bekjenner den troende sine synder til presten. Troen på at presten fungerer som en representant for Kristus er grunnleggende i denne prosessen. Deretter mottar den troende aboslusjon (det betyr at synden blir tilgitt) og boten, som er en handling for å vise anger og endre livsførsel.

Skriftemålet består av følgende elementer:

• Selvransakelse: Den troende vurderer sitt liv og reflekterer over hvor man har feilet.

  • Her bruker vi gjerne noe vi kaller for et skriftespeil som er et hjelpemiddel som er tett knyttet opp til De ti bud. Med den kan du ransake deg elv for både store og små synder.

• Bekjennelse: Den troende bekjenner syndene sine til presten.

  • Du sier: Jeg bekjenner at xxxx

• Anger: Bekjenneslen ledsages av ekte anger for syndene.

  • Min Gud, av hele mitt hjerte angrer jeg det onde jeg har gjort og alle mine forsømmelser.

• Bot: Presten gir en bot som kan være bønn, gode gjerninger eller faste.

• Absolusjon: Presten uttaler absolusjonen, hvor Gud tilgir syndene gjennom Kirken. Syndene dine blir derved tilgitt og Gud glemmer det vi har gjort.

Hvor ofte bør vi skrifte?

Dette finnes det egentlig ikke noe absolutt svar på. Det kommer veldig an på deg og ditt liv og situasjon. Én gang er i året er et minimum, men man bør nok skrifte oftere enn det. Før advent, faste og store begivenheter i tillegg til når du faktisk har tatt deg selv i å synde.

Mitt inntrykk er at mange skrifter for ofte og andre skrifter for sjelden. Regelen er at du ikek kan motta nattverden hvis du har gjort en grov synd, mens de små kan du «samle» opp. Noen skrifter kanskje hver uke og for dem er det kanskje nødvendig pga habituelle synder de sliter med, mens andre går i håp om å få bedre kontroll på lastene de har. En prest jeg snakket med sa at jo mer hellig du blir, desto oftere ender du opp i skriftestolen. Det kan høres bakvendt ut, men det som å kjøre bil mot solen. Desto mer solen skinner, desto skitnere ser du at vinduet ditt er.

Selv har jeg en liten notatbok på mobilen hvor jeg skriver ned mine synder når de hender. Jeg samler opp de små, mens de store tar jeg så fort som mulig. Etter skriftemålet blir hele listen slettet og glemt.

Den absolutte taushetsplikt

Presten har en absolutt taushetsplikt uansett omstendighet og om de bryter denne mister de alle sine prestelige fullmakter. Dette kalles «sigillum confessionis» og å bryte den er en av de mest alvorlige forbrytelsene i Kirken. Dette er helt uavhengig av statlige lover. Skriftemålet er derfor et trygt rom for å oppleve Guds nåde. Så alvorlig ser de altså på det.

Sjelesorgen

Skriftemål er også en del av sjelesorgen. Når noe tynger er skriftemålet en stor hjelp og har du gjort en av avtale med presten kan han samtidig gi deg veiledning og omsorg med det du sliter med. Dette er også en årsak til at mange har sin «favoritt» med hvem de foretrekker å skrifte hos.

Historien

Skriftemålet har forandre seg litt opp gjennom tidene. Kirken har utviklet skriftemålet til sin nåværende form for å reflektere barmhjertighet og pastoral omsorg. Tidlig i kristendommens historie så var skriftemålet blant annet offentlig foran hele menigheten, mens det i dag er en privat handling for å sikre verdigheten og fortroligheten til den troende. Antall ganger man kan motta sakramentet har også forandret seg fra tidligere tider hvor det var meget begrenset (én gang i livet) til i dag hvor du kan skrifte så ofte du har behov for.

Prinsippet om tilgivelse gjennom Kirken har derimot vært der fra begynnelsen.

Skriftestolen ble skapt for å hindre sladder og for å kunne forbli anonym så man ikke skule føle skam, men det er i dag veldig vanlig å skrifte på prestens kontor.

Sakramentet

Skriftemålet er et sakrament fordi det oppfyller kriteriene for sakramenter:

1. Instituert av Kristus:

Jesus innstiftet skriftemålet som et middel til tilgivelse av synder i Johannes 20:22-23.

2. Et synlig tegn

   Skriftemålet har synlige og konkrete elementer:

   Bekjennelsen og tilgivelsens ord.

3. Formidler nåde

   Skriftemålet gir den troende Guds tilgivelse og forsoner personen med Gud og Kirken. Den troende mottar tilgivelse for syndene, gjennopptrellese av nådens stand og åndelig styrke. Skriftemålet er synlig og hørbart.

4. Utbringes fra Kirkens liv

   Sakramentet er en del av Kirkens liturgiske liv.

5. Forvaltes av autorisert tjeneste

   Presten handler i Kristi sted når han gir tilgivelse.