top of page

12 problemer med Sola Scriptura

  • Mariann
  • 7. mai
  • 13 min lesing
12 problemer med Sola Scriptura, én for hver apostel.

Sola Scriptura er latinsk for “Skriften alene” og er en protestantisk doktrine. Én av hovedproblemene til Sola Scriptura er at om Skriften alene skal være en lære etter dens egen funksjon, så burde vi finne læren i Skriften, men det gjør vi altså ikke.


ree

Men det er ikke det at Skriften alene ikke er å finne i Skriften alene som gjør at den ikke fungerer, vi kan også se at Sola Scriptura ikke fungerer i praksis, ikke finnes historisk eller er logisk. Jeg kan forstå at man ønsker å gå til Skriften alene, for Skriften er Hellig og konkret, men om du noen gang har vært i en hvilken som helst diskusjon med en søster eller bror fra et annet kirkesamfunn enn deg, så har du vært borti Sola Scripturas største problem; alle påstår at de følger Skriften alene, og allikevel er de fullstendig uenig med hverandre. Da kan den ene parten si: Det er fordi de ikke følger Skriften alene at de tar feil. Og den andre parten sier …. Akkurat det samme. Det er de som ikke følger Skriften, mens jeg gjør det.


Når man skiller Skriften fra dens historie og funksjon, så sitter man igjen med noe ufullstendig. Hver eneste person blir Skriftens eget sannhetsvitne.


«Den Hellige Ånd skal lede oss til sannheten», roper hun som er i pinsemenigheten.

«Så siden den katolske tro har flest medlemmenes så kan vi regne med at Ånden har ført alle disse til sannheten?» kan jeg spørre.

«Nei, for du har ikke Ånden!»


Og sånn har man det gående. De som er enige med min tolkning har rett, og alle andre tar feil.


I den ikke-protestantiske delen av Kristendommen så er vi enige i at Skriften er Hellig og uten feil; Guds ord. Kirken har æret Skriften nå i årtusener, kopiert den nøye for hånd, illuminert den med gull og passet på at ingen går i mot den. Men i motsetning til protestantene tror vi ikke at Skriften står alene. Begge sider kan ikke ha rett. Enten så fungerer Skriften alene, eller så fungerer den ikke alene.


St. Francis de Sales skrev en gang:

Den Hellige Hilarius sier det utmerket: «Kjetteri ligger i forståelsen, ikke i Skriften, og feilen ligger i meningen, ikke i ordene.» Og den Hellige Augustin sier: «Kjetterier oppstår ganske enkelt fordi gode skrifter blir dårlig forstått, og det som dårlig forstått i dem, blir og frekt og overmodig forkynt.»

Hva tenker du selv når du er uenig med noen om hva Skriften sier? Hvordan vet du egentlig at det er du som har rett og ikke den andre? Hvilken autoritet har du å gå til når selve problemet ligger i hva Skrfiten sier? Du kan ikke gå til Skriften, for det er jo den dere er uenige om. Det beste du kangjøre å henvise til en teolog som du er enig med, og den andre … kan gjøre nøyaktig det samme.



  1. problem med Sola Scriptura er at Skriften ikke tolker seg selv.


«The infallible rule of interpretation of Scripture is the Scripture itself». Westminster confession of faith.

Noen påstår at Skriften kan tolke seg selv, men faktisk viser Skriften det motsatte:


I Nehemja 8:1-9 blir Skriften forklart for folket. I Lukas 24:27 må Jesus forklare hva Skriften betydde på veien til Emmaus. I samme bok vers 45 åpner Jesus apostlenes forstand så de kunne forstå Skriften. I Apostlenes gjerninger 8:30-31 møter Filip en etiopisk evnukk som leser Skriften:

Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?». Så ba han Filip komme opp i vognen og sett seg ved siden av ham.»

Paulus bruker halvannet år på å lære Krispus og hans familie om Guds ord i Apostlenes gjerninger 18:11 i tillegg instruerer han Timoteus om å undervise i Skriften i 1. tim 4:12. Undervisning burde ikke være nødvendig om Skriften tolker seg selv. Og så min favoritt, 2. Peter 1:20:

Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noen profetord i Skriften på egenhånd.

Og senere våger han å si at Paulus sine brev kan være

vanskelig å forstå og de ukyndige og svake forvrenger dette, slik de også gjør med de andre skriftene, og det fører til fortapelse for dem selv.

Hvis Skriften er så klar som Westministerbekjennelsen påstår, hvorfor sendte Den Hellige Ånd Fillip, en offisiell lærer fra Kirken, til evnukken, fremfor å bare åpenbare teksten til ham direkte?



  1. problem med Sola Scriptura er at den kun er basert på din egen autoritet og tolkning.

Luther sa så berømt på riksdagen i Worms i 1521:

Med mindre jeg blir overbevist av Skriften og klar fornuft — for jeg godtar ikke pavene og konsilenes autoritet, ettersom de har motsagt hverandre — er min samvittighet bundet av Guds ord. Jeg kan ikke og vil ikke tilbakekalle noe, for å handle mot samvittigheten er verken rett eller trygt.

Sagt med andre ord: Siden det ikke er noen annen autoritet til å tolke Skriften, da må Skriften bøye seg for Luthers intellekt, ønske og samvittighet. Og deretter våres.


Men det burde jo vært omvendt om man skal følge Skrifte alene. I følge Bibelen så er jo menneskers hjerte mer svikefullt enn noe annet (Jer 17:9) og det har også blitt forherdet (Efserne 4:14) og sinnet må fornyes (Rom 12:2). Vi kan derfor ikke stole på oss selv.


Jesus visste nøyaktig hva han gjorde da han grunnla sin Kirke: Han ville beskytte oss mot å bli ledet vill av vår egen feilbare fornuft og samvittighet. Kirken har fått et løfte om hans guddommelige veiledning — det har ikke vår personlige tolkningsevne. Men da Luther bevisst forkastet Kristi Kirkes autoritet, sto han igjen kun med sin egen dømmekraft og stolthet som rettesnor — både for seg selv og for andre. Men Luther hadde ikke tenkt at vi alle skulle følge vår egen samvittighet, han ville vi skulle følge hans. Luther ble svært sint på alle som var uenige med ham. I tillegg hadde han en tendens til å endre mening i løpet av livet. Fra 7 sakramenter til 2, til 5, og tilbake til to. Betyr det at Skriften endret seg, eller Luthers egen tolkning?

Hvis hver eneste person kan komme til sin egen tolkning av Skriften, finnes det heller ingen korrekt tolkning av Skriften. Og hvis det ikke finnes noen korrekt tolkning av Skriften, da kan ingen vite om deres egen tolkning er på linje med hva forfatterne mente. Det ender alltid opp med å bli din sannhet mot min sannhet.



  1. problem med Sola Scriptura er at ingen protestanter ser ut til å være enige om hvordan de skal definere Sola Scriptura.


For noen betyr Sola Scriptura at Skriften er den eneste autoritet, for noen andre betyr det at Skriften er eneste feilbare autoritet, og så er det noen som mener at det betyr Skriften er siste autoritet. Noen begynner også å blande inn solo scriptura, som ikke er noe annet enn dårlig grammatikk. Hvilken av dem er korrekt?



  1. problem er at for at sola scriptura skal fungere, så må jo den bibelske kanon være bindene på alle kristne. Men det finnes ingen liste over hvilke bøker som skal være med i Bibelen.


Har Bibelen 66 bøker eller 73? Med hvilken autoritet kan Bibelen fortelle meg om Brevet til Hebreerne hører hjemme i Bibelen? Hvor i Bibelen kan jeg gå for å finne ut om Tobit eller Ester er en del av Bibelen? Hvor kan Bibelen fortelle meg at Hyrden fra Hermas eller brevet fra Barnabas ikke hører hjemme i Bibelen? For å i det hele tatt kunne bruke Skriften må man gå utenfor Skriften for å finne ut hva Skriften består av.


Ved å endre den Bibelske kanon så erklærte protestantene at Skriften, fra deres eget perspektiv, hadde vært feil i over 1500 år. Så ikke bare var det ingen Bibel de første 350 årene, men så var den også feil i tusen år etter det igjen. Hvordan kan vi ha tillit til Skriften om den var feil da? Hvordan vet vi at den er riktig nå? Hvis man ikke har noen autoritet til å definere om Bibelenes kanon er korrekt, hvordan vet man at man ikke mangler noe viktig, eller at det finnes bøker der som ikke er Guds inspirerte ord? Hvordan kan vi i det hele tatt bruke sola scriptura om man ikke vet om man har Scriptura completa?



  1. problem er at Sola Scriptura ikke forteller oss hva som er essensielt for frelse.

«yet those things which are necessary to be known, believed, and observed for salvation, are so clearly propounded, and opened in some place of Scripture or other, that not only the learned, but the unlearned, in a due use of the ordinary means, may attain unto a sufficient understanding of them». Westminster confession of faith

Mange protestanter påstår at Skriften alene vil gi oss alt det essensielle vi trenger for å nå frelse, men hvor i bibelen står det hva som er essensielt og ikke? Er det essensielt å tro på engler for å bli frelst? Hva med dåp? Hvorfor er det så mange protestanter som ikke tror at dåp faktisk er nødvendig, som tror det er en gjerning som må unngås? Hvorfor finnes det noe som tror at dåp kan gjøres uten vann? Er nattverden Jesu kropp og Jesu blod eller ikke? Hvorfor finnes det noen som avviser treenighetslæren? Hvorfor tror noen at man kan miste frelsen, mens andre tror dette er umulig? Er ikke alt dette essensielle ting? Hvis en kristen kan ta feil av noe så klart og basisk som dåp og nettverk, hvilke andre feil kan de gjøre?



  1. problem med sola scriptura er at Skriften ikke bruker sola Scriptura selv.


I apostlenes gjerninger kapittel 15 er det en uenighet mellom de kristne; de som mener kristne må omskjæres og de so mener man ikke trenger det. For å komme til en konklusjon så bruker ikke Kirken Skriften, snarer tvert imot, det er de som sier man man skal omskjæres som referer til Skriften. Allikevel ender apostlene, med Peter i spissen, å deklarere på vegne av Den Hellige Ånd at omskjæring ikke er nødvendig. Hvis det er meningen at kristne skal bruke sola scriptura, hvorfor ser vi det motsatte i Bibelen, eller i det minste hvorfor ser vi ikke når dette forandrer seg? Hvorfor ble ikke Skriften brukt for å løse konflikten om omskjæringen og hvorfor hadde de en konflikt om Skriften tolker seg selv og er lett å forstå?

Skriften forteller oss at apostolisk suksesjon ble brukt som autoritet, og ingen steder hinter Skriften om at dette bare var en midlertidig løsning. Judas blir erstattet av Mathias, Paulus gir sin autoritet videre til Timoteus og Titus. Selv i gamle testamentet så hadde jødene en trefoldig autoritet: Moses lov, muntlig tradisjon og læreembedet; Moses sete. Det er logisk at siden det gamle testamentet viser frem mot det nye, vil vi kunne se samme struktur i den nye pakten som den gamle.



  1. problem med Sola Scriptura: Du må ha en Bibel for å kunne følge sola scriptura.

    Sola scriptura finnes ikke i Bibelen

De første kristne hadde ingen Bibel, og i lang tid var det dyrt og umulig for de aller fleste kristne å eie en bibel. Om man skulle sammenlignet med i dag, ville det tatt en vanlig arbeidstaker 120 år for å spare opp til en komplett Bibel, og da kunne han ikke brukt pengene på noe annet. I tillegg så måtte du jo kunne lese, om du først hadde tilgang på en. Og det kunne veldig få. Det var først etter at boktrykkekunsten ble effektiv at det å ha en egen bibel i det hele tatt ble mulig.

Hvordan kunne kristne før lære om hva Skriften sa når de ikke kunne lese? Hvis Sola Scriptura var Guds løsning hvorfor velge noe som var umulig i over 1500 år?



  1. problem med sola scriptura er at Kirken kom før Bibelen

Hvis du mener at Ånden klarer å inspirere apostlene til å skrive en feilfri tekst, til tross for at de var feilbare mennesker, hvorfor tror du at Ånden ikke er i stand til å lede Kirken til ufeilbare beslutninger?

Ånden som inspirerte Skriften er samme person som Kristus lovte skulle lede Kirken til all sannhet. Jesus gav faktisk sin autoritet til mennesker, ikke til en bok. Jesus ba faktisk ikke apostlene om å skrive ned noe som helst, men gå rundt og lære og undervise.

Det var ikke Bibelen som skapte Kirken — det var Kirken som skapte Bibelen, som samlet den, valgte hvilke bøker som skulle med, og som bevarte den gjennom tidene. Det var Kirken som overleverte Skriften til oss — og det er gjennom henne at vi vet hva som er Guds ord og hva som er menneskers. Derfor blir det bakvendt å bruke Skriften for å angripe Kirken, sette Skriften over Kirken og anklage Kirken for å ha ødelagt og forvrengt den. Som om Bibelen på egenhånd kunne eksistere uavhengig av det felleskskepet og den autoritet som ga den til verden. Å bruke Skriften mot Kirken er som å slå den moren som oppdro deg, forbanne hånden som matet deg, og vende deg mot den vennen som ledet deg til livets vann.

Hvordan kan du ha så stor tiltro til Skriften, men så lite tiltro til Henne som gav den til deg? Hvordan kan Kirken produsere noe som er større enn henne selv? Både Skriften og Kirken har en guddommelig opprinnelse, så hvorfor er det så vanskelig å tro at begge har autoritet?


Den Bibelske kanon var ikke satt før etter over 300 år, hvordan var det meningen at de kristne skulle følge Skriften alene før dette?


  1. problem: Ingen Sola Scriptura i trosbekjennelsen

Hvis Sola Scriptura var så viktig for den kristne Kirke, hvorfor blir det ikke nevnt i noen av trosbeskjennelsene? I stedet for vi høre om «én hellig, katolsk og apostolisk Kirke». Og à propos trosbekjennelse; det nikenske konsilet var samlet for å slå tilbake på én manns personlige feiltolkning av Skriften. Hvordan ble konflikten løst? Ved Skriften alene eller apostolisk tradisjon? Er resultate av det nikenske konsilet bindene på alle kristne, eller kan man avvise den?


  1. problem: Alle kjettere henviser til Skriften


Som nevnt innledningsvis, alle kjettere forsvarer sin falske lære med Skriften og påstår at alle andre ikke følger Skriften slik den er ment, og alle siterer Galaterne 1:6-9 for å påstå at alle andre følger en falsk lære. Den Katolske Kirke har siden Apostlenes gjerninger svart på vranglære med konsiler, akkurat slik Jesus sa vi skulle gjøre i Matteus 18:17. Det fantes mange som kom opp med sin egen vranglære helt fra Kirkens begynnelse, men Magisteriet, med biskopen av Roma i forsetet, forsvarte Kirken mot vranglære ved å vise til spostolisk tradisjon. Eksempler på dette er donatisme, arianmism, nesotiranism, pelagianism mm. Alle disse menneskene brukte Skriften for å forsvare sin sak. Med hvilken autoritet kan du si at de tok feil?

«Din bønn om å bli hørt fra Skriften er den som alltid kommer fra kjettere. Du gjør ikke annet enn å fornye feilene til Wycliff og Hus. Hvordan vil jødene og tyrkerne juble over å få høre kristne diskutere om de har tatt feil i alle disse årene! Martin, hvordan kan du anta at du er den eneste som forstår meningen med Skriften? Vil du sette din dømmekraft over så mange berømte menn og hevde at du vet mer enn de alle?» John Eck sitt svar til Martin Luther i 1521.

Kirkens historie og alle hennes konfrontasjoner mot vranglære er vitne på hva som skjer når Sola Scriptura brukes som en trosregel. Protestanter ser ut til å glemme at en svært viktig grunn til at Jesus etablert sin Kirke var å påkalle kjetterske læresetninger og avvise dem som forvrengninger av

«den tro som en gang for alle ble overlevert de hellige» (Jud 1:3)

Hva er forskjellen på hvordan Luther tolket Skriften enn de andre kjetterne som kom før ham?



  1. problem: du er avhengig av en god oversettelse.


For å få en korrekt oversettelse trenger du oversettere som vet hva troen er så de ikke ender opp med å oversette feil eller tillegge egne meninger i teksten. Et godt eksempel på dette er New World Translation, bedre kjent som den Jehovas vitner bruker, men jeg har sett flere feiloversettelser i protestantiske bibler også. Å endre jomfru til ung kvinne for eksempel, eller ha Maria påstå at hun ikke har noen mann når hun er i Kiddushin med Josef. Endre Kirke til menighet er en annen, som på en måte ikke er helt feil, men heller ikke riktig.

Da Bibelen ble skrevet på gresk, ble den skrevet uten mellomrom mellom ord og uten punktum og komma. Så hvordan kan man egentlig vite om Jesus i Lukas 23:43 sier

«Sannerlig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis»

eller som Jehovas vitner har i sin oversettelse:

«Sannerlig, jeg sier deg i dag: Du skal være med meg i paradis»?

Hvordan vet vi at Jehovas vitners oversettelse er feil? Svaret er fordi vi har en apostolisk tro og derfor vet at sjelesøvn som vitnene tro på er en vranglære. Men om vi bare skal bruke Skriften til å finne ut om en oversettelse er korrekt eller ikke så hvorfor skulle ikke vitnene ha rett om hvor de plasserer tegn?

Den Katolske Kirke har forbydd bruken av slike dårlige oversettelser opp gjennom historien, men hvordan skal man i dag vite om en oversettelse er god eller ikke, uten at noen kan fortelle oss det? Når Jehovas vitner oversetter Matteus 26:26 med

«Dette betyr min kropp»,

med hvilken autoritet kan du fortelle et vitne at deres oversettelse er feil når du selv ikke tror at Eukarisiten virkelig er Jesus? I beste fall kan protestanter fortelle vitnene at deres oversettelse er feil ved å henvise til teologer og språk-eksperter, og vitnene kan svare med sine teologer og språk-eksperter.

En katolikk kan svare at våre teologer oversetter på en måte som harmoniserer med troens depot og med det Kirken alltid har trodd og lært. Hva kan en som følger sola scriptura si?



  1. problem med sola scriptura er at Skriften alene ikke lærer deg noe om kultur

  1. Jødisk tradisjon

Å lese Bibelen uten noen form for kulturell forståelse gjør at du ikke forstå hva den sier. Du må derfor utenfor Skriften for å forstå hva Skriften sier. Bibelen er en svært gammel tekst skrevet på tre gamle språk med deres egne idiomer, symboler og stil. Å tro at vi flere tusen år senere i en helt annen kultur vil kunne forstå nyansene i en så gammel tekst er naivt. Ikke bare må det forventes at folk som skal plukke opp Bibelen og følge den skal forstå semettiske idiomer, de må også forså dem oversatt via gresk. For eksempel har jeg vært borti flere som prøver å forakte Maria ved å vise til Johannes 2 og bryllupet i Kana, når Maria sier til Jesus at de er tomme for vin.

«Kvinne, hva vil du meg?», sa Jesus.

Noen tror at ordet «kvinne» her er nedverdigende, som om Jesus noen gang ville vist sin mor ringeakt, men de forstår heller ikke «hva vil du meg» betyr, som om Jesus ikke skjønner hvorfor hans mor «plager» ham med slikt. Hvis man derimot har litt kultur og kunnskap hentet utenfra Bibelen, så vet vi at Jesus egentlig spør Maria om er om hun forstår konsekvensene av det hun ber om. Konsekvensen er at om Jesus gjør sitt første mirakel, viser han hvem har er og vil starte nedtellingen mot korset. Hvor mye større tyngde setter ikke dette på Maria når man forstår dette. Jesus spør altså ikke «Hva har dette med meg å gjøre?», men «Kvinne, skjønner du at hvis jeg gjør det du ber meg om, så vil jeg starte på den reisen som vil ende med at et sverd vil gå genomet ditt eget hjerte?» (Lukas 2:35). Hvor mye mer vil man ikke da forstå Marias rolle og svar når hun svarer

«gjør som han sier.».

I tillegg er ordet kvinne ikke en respektløs måte å henvende seg til kvinner på, men i tillegg hinter Johannes frempå om enda en rolle Maria har: Nemlig den nye Eva. Den nye kvinnen.


Hva gjør du når du kommer over noe i Bibelen du ikke helt klarer å forstå? Hvilken kilde går du til? Må du utenfor Bibelen selv?

Kommentarer


Thanks for submitting!

© 2035 by by Leap of Faith. Powered and secured by Wix

bottom of page