Hvem grunnla egentlig Den katolske kirke?

Når en protestant påstår at Jesus ikke grunnla Den katolske kirke, er spørsmålet jeg ønsker svar på enkelt:

Hvem gjorde det da? Og når?

For Den katolske kirke finnes. Den har en historie som kan spores bakover gjennom århundrene. Dersom den ikke ble grunnlagt av Kristus, må den derfor på et eller annet tidspunkt ha blitt grunnlagt av noen andre.

Så la oss fylle inn to tomme felt:

Grunnlegger: __________

Årstall: __________

Det burde i utgangspunktet være enkelt.

Problemet er at jo lenger bakover i kirkehistorien vi går, desto vanskeligere blir det å finne et tidspunkt hvor denne angivelig nye «katolske kirken» oppstår.

Jeg har enda til gode å få svar.

«På denne klippe vil jeg bygge min kirke»

«Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg nøklene til himmelriket.»

(Matt 16,16–19)

Det er flere ting som er verdt å legge merke til her.

Jesus sier min kirke. Entall.

Han snakker ikke bare om en løs samling mennesker som en dag kommer til å tro på ham. Han bygger noe konkret, og i sentrum står en bestemt person: Peter.

«Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke.»

Deretter gir Jesus ham nøklene og myndigheten til å binde og løse.

Bildet med nøklene er heller ikke tilfeldig. Peter fremstilles som en forvalter som får myndighet over husstanden på vegne av kongen. Det interessante er at også flere protestantiske bibelforskere har tolket teksten nettopp slik.

Men dersom Peter får et embete og en myndighet, dukker det neste spørsmålet naturlig opp:

Hva skjer når apostlene dør?

Embetet forsvinner ikke med personen

Apostlenes gjerninger gir oss et interessant svar nesten med én gang.

Judas er død, og Peter siterer Salmene:

«Hans embete skal en annen overta.»

(Apg 1,20)

Matthias blir deretter valgt til å overta Judas’ plass.

Poenget er enkelt, men viktig: Når personen dør, forsvinner ikke nødvendigvis embetet.

Paulus viser det samme prinsippet når han skriver til Timoteus:

«Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du overgi til pålitelige mennesker som er i stand til også å undervise andre.»

(jf. 2 Tim 2,2)

Her har vi allerede flere ledd:

Paulus → Timoteus → pålitelige menn → andre

Det er vanskelig å lese dette uten i det minste å se prinsippet bak det vi senere kaller apostolisk suksesjon.

Og egentlig er tanken ganske selvfølgelig. Dagen jeg skriver dette, er vår kjære Kong Harald død. Kongen er død. Lenge leve kongen. Embetet har gått videre til Haakon VIII

På samme måte ville ingen sagt at presidentembetet i USA opphørte da George Washington døde. Et embete eksisterer uavhengig av personen som til enhver tid innehar det.

Interessant nok har de fleste protestantiske kirkesamfunn heller ingen problemer med tanken om at embeter som pastor, diakon eller biskop fortsetter fra generasjon til generasjon.

Det er først når vi kommer til Peters embete at suksesjon plutselig blir k.ontroversielt.

Men kanskje Konstantin grunnla Den katolske kirke?

Dette er kanskje den vanligste påstanden man møter:

Keiser Konstantin grunnla Den katolske kirke på 300-tallet.

Problemet er bare at Den katolske kirke allerede eksisterte.

Rundt år 180 skrev Ireneus av Lyon om rekken av biskoper i Roma tilbake til apostlene. Det er omtrent 150 år før Konstantins tid.

Konstantin kan derfor vanskelig ha grunnlagt en kirke som allerede hadde biskoper, lærere, sakramenter og en historie lenge før han ble født.

Andre ganger flyttes «grunnleggelsen» fremover i tid.

Kanskje Leo den store grunnla pavedømmet på 400-tallet?

Problemet er at Leo tradisjonelt regnes som den 45. paven.

Hva med Gregor den store på slutten av 500-tallet?

Han regnes som den 64.

Det blir litt merkelig å kalle nummer 45 eller nummer 64 for grunnleggeren av embetet de allerede innehar.

Og dermed er vi tilbake ved de to tomme feltene:

Grunnlegger: __________

Årstall: __________

Reformasjonen skaper et annet problem

En luthersk teolog, Jordan Cooper, har formulert problemet ganske treffende. Han sier i praksis at dersom han aksepterte at Jesus Kristus spesifikt grunnla «Den romersk-katolske kirke» (jeg setter dette i anførselstegn ettersom det ikke er korrekt navn på Den katolske kirke), måtte han selv vært katolikk.

Og ja.

Det er nettopp problemet.

For protestanter vil selvfølgelig også hevde den tidlige kirken som sin kristne arv.

Men da må vi spørre:

Hvor er denne kirken i dag?

Jesus lover jo at dødsrikets porter ikke skal få makt over Kirken. Den kan derfor ikke ganske enkelt ha forsvunnet fra jordens overflate i tusen år for så å dukke opp igjen under reformasjonen.

Selve ordet reformasjon forutsetter dessuten at det allerede finnes noe som skal reformeres.

Og her oppstår et enda større historisk problem.

Hva gjør vi med Nikea – og Bibelen?

De aller fleste klassiske protestanter bekjenner den nikenske trosbekjennelsen.

De bekjenner Treenigheten.

Og de bruker Det nye testamentets 27 bøker.

Men dersom Kirken på 300- og 400-tallet allerede var blitt en frafallen, korrumpert eller «konstantinsk» kirke, får vi et merkelig resultat:

Den samme kirken som man mener hadde forlatt den sanne kristendommen, er kirken som forsvarte læren om Treenigheten, formulerte trosbekjennelsene og spilte en avgjørende rolle i å fastslå hvilke skrifter som tilhørte Det nye testamentet.

Man kan selvfølgelig mene at denne kirken tok feil.

Men da må man forklare hvorfor man samtidig stoler på den i noen av kristendommens mest grunnleggende spørsmål.

Er den katolske tolkningen av Peter bare katolsk ønsketenkning?

Man kunne innvende at katolikker selvfølgelig leser Matteus 16 på en måte som støtter pavedømmet.

Men det interessante er at denne forståelsen ikke bare finnes hos katolikker.

Flere fremstående protestantiske bibelforskere har forstått Peters rolle i teksten på bemerkelsesverdig lignende måter.

T. W. Manson beskrev Peters myndighet som en myndighet til å avgjøre hva som var rett og galt for det kristne fellesskapet, med avgjørelser stadfestet av Gud.

F. F. Bruce omtaler Peter som den nye kristne menighetens øverste forvalter.

Craig Keener og R. T. France knytter nøklene til Peters rolle som forvalter av huset.

Den lutherske teologen Oscar Cullmann bruker tilsvarende bildet av Peter som husets administrator.

De var ikke katolske apologeter som forsøkte å bevise pavedømmet. De forsøkte å forstå teksten.

Og teksten gir Peter en helt spesiell rolle.

Så hvem grunnla Den katolske kirke?

Dermed kommer vi tilbake til utgangspunktet.

Den katolske kirke eksisterer.

Noen må ha grunnlagt den.

Hvis det var Konstantin, må vi forklare hvorfor kirken eksisterte før Konstantin.

Hvis det var Leo den store, må vi forklare de 44 biskopene av Roma før ham.

Hvis det var Gregor den store, må vi forklare de 63 før ham.

Og jo lenger bakover vi går, desto nærmere kommer vi Peter, apostlene – og Jesu egne ord:

«På denne klippen vil jeg bygge min kirke.»

Deretter ser vi at apostlenes embeter blir videreført. Paulus beskriver hvordan læren skal overleveres gjennom flere generasjoner. Allerede på 100-tallet finner vi kristne som peker tilbake på rekken av biskoper fra apostlene.

Da står utfordringen igjen:

Hvis Jesus ikke grunnla Den katolske kirke, hvem gjorde det?

Og når?

Kan man fylle inn begge feltene med en historisk plausibel kandidat, har man i det minste et argument som må tas alvorlig.

Men dersom man ikke kan det, er kanskje den enkleste forklaringen også den mest nærliggende:

Den kirken Jesus lovet å bygge på Peter forsvant aldri.

Den fortsatte.

Hvis denne kirken ikke er Den katolske kirke, hvilken er det da?

---

Gud har en tendens til å gi meg alt jeg spør om. Jeg havnet i en diskusjon med en protestant som mente at Jesus ikke grunnla Den katolske kirke, og bestemte meg derfor for å skrive om akkurat dette. I samme øyeblikk publiserte Kenny Burchard og Dave Armstrong en film om nøyaktig samme tema. Til filmen laget de også en PDF-veiledning, som dette innlegget i stor grad er basert på.

---

Kilder:

Armstrong, Dave. «Jesus Founded the [Catholic] Church. If Not Him, Who?» Catholic Bible Highlights / Biblical Evidence for Catholicism, 28. august 2026.

Bruce, F. F. The Hard Sayings of Jesus. Downers Grove, IL: InterVarsity Press, 1983, s. 143–144.

Burchard, Kenny. Medvirkende i «Jesus Founded the Catholic Church. If Not Him… WHO? [Matt 16:18]». Catholic Bible Highlights, 28. august 2026.

Cullmann, Oscar. Peter: Disciple, Apostle, Martyr: A Historical and Theological Study. Overs. Floyd V. Filson. Philadelphia: Westminster Press, 1953, s. 203–205.

France, R. T. Matthew: Evangelist and Teacher. Grand Rapids, MI: Zondervan, 1989, s. 247. Keener, Craig S. The IVP Bible Background Commentary: New Testament. Downers Grove, IL: InterVarsity Press, 1993, s. 90.

Manson, T. W. The Sayings of Jesus. 1954-utgave, s. 205.