top of page

Maria Semper Virgo— Maria, evig jomfru.

  • Mariann
  • 3. mai
  • 25 min lesing

Maria forble jomfru hele livet også etter Jesu fødsel

Maria Semper Virgo er latin for Maria alltid jomfru og handler altså om Marias evige jomfruelighet. Aeiparthenos på gresk. Vi kaller henne tross alt Jomfru Maria, ikke bare fordi hun var jomfru en liten del av livet sitt, men hele.

Maria Semper Virgo er en av de fire Mariadoktrinene i den Katolske Kirke. Denne læren betyr at Maria var jomfru før unnfangelsen av Jesus, før hans fødsel, under hans fødsel og etter hans fødsel og altså resten av sitt liv. Der hvor alle kristne må tro på jomfrufødselen er det ikke alle som har noen klar lære om hva som skjedde med Marias jomfruelighet etter Jesu fødsel.

Noen mener at mariadoktrinene bare er basert på Tradisjon og ikke Skriften, men dette stemmer ikke. Da jeg selv leste ungdomskatekismen og kom over dette med evig jomfru, begynte jeg først å stusse. Hadde ikke Jesu brødre, hvordan kunne hun da fortsatt være Jomfru? Det tok meg ikke så lang tid å finne ut av disse brødrene var Jesu søskenbarn, men et dypere dykk inn i Skriften viste meg enda flere argumenter for at Maria var jomfru hele livet. I denne posten skal jeg bruke Skriften til å vise hva brødre betyr, vi skal se at Maria har tatt et løfte, vi skal se på betydningen av hellighet og vi skal se at Skriften selv viser at Maria ikke hadde noen barn. Vi skal heller ikke glemme Tradisjonen og se å hva kirkefedrene og de første kristne sa om temaet og vi skal til og med ta en titt på hva Luther selv mente.


Trykk for å hoppe til seksjon:





Jesu brødre — hva betyr bror?


Det mest brukte argumentet mot Marias evige jomfruelighet er at Skriften viser til at Jesus hadde brødre og søstre, og derfor må Maria ha fått flere barn, og om ikke én jomfrufødsel var mirakuløst nok, så var det neppe snakk om flere jomfrufødsler, men barn hun fikk med Josef.


Bibelen sier:

Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og bor ikke søstrene hans her hos oss? Markus 6:3
Er ikke dette tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? Matteus 13:55

Vi har altså en liste over brødrene til Jesus: Jakob, Joses (kalt Josef i Matteusevangeliet), Judas og Simon. Pluss søstre i flertall så minst to. Altså skal Jesus ha minst 4 brødre og 2 søsken.


Det er en ting som er viktig å legge merke til her: Selv om disse fire mennene blir navngitt og nevnt som brødre, så står det ikke at de er Marias barn. Du finner ingen steder i Bibelen som sier at disse barna var Marias barn. Disse søsknene kan være stebrødre, men vi vet at det heller ikke er tilfelle.


All bruken av «bror» i Bibelen viser at bror ikke nødvendigvis betyr biologisk bror


Selv om gresk har et ord for å beskrive søskenbarn, så blir det sjelden brukt i Bibelen. Dette er fordi Bibelen beskriver en jødisk kultur. På hebraisk og arameisk finnes det ingen ord for søskenbarn, onkler eller tanter. Jødene brukte ordene «bror» og «søster» for å beskrive slektninger. Vi kan se flere av slike eksempler i gamle testamentet.


Brukes til å beskrive en nær slektning:

I 1. mosebok møter vi Abrham og Lot, hvor Lot blir kalt for Abrahams bror. Men vi vet at Lot er Abrahams nevø, derfor vil du se oversettere i dag brukte ord som «slektning» eller «brorsønn», men ordet som er brukt på hebraisk er «brødre» (אַחִ֖ים) og ordet som blir brukt i den greske Septuigant er ἀδελφοί (adelphoi), som også betyr «bror» eller «fra samme livmor». Dette blir brukt både i 1. mosebok 13:8 og 14:12


Brukes til å beskrive landsmenn:

I 2. mosebok 2:11 besøker Moses sine brødre = adelphous.

I 5. mosebok 15:12 blir adelphos brukt til å beskrive alle israelitter:

Når din bror, en hebraisk mann eller kvinne…»

Brukes til å beskrive en god venn:

I 2. samuelsbok 1:26 sier David:

Jeg sørger over deg, Jonathan, min adelphe (bror)

I nye testamentet får vi enda flere eksempler:


Matteus 12:50:

For den som gjør min himmelske Fars vilje … han er min adelphos (bror).

Apostlenes gjerninger 1:15:

I de dager sto Peter frem blandt adelphon (brødrene).


ree


Hvor mange brødre skal Jesus ha hatt?

Om vi nå skulle ta det bokstavelig at brødre betyr biologiske brødre, da må Jesus hatt veldig mange brødre. I Apostlenes gjerninger står det nemlig:

Inne i byen gikk de opp på den salen hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Batolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob. Alle disse holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans.

Så her har vi 11 menn samlet, alle disiplene minus Judas, noen andre kvinner, Jesu mor og brødrene hans.

En gang på denne tiden sto Peter frem blant søsknene. Det var omkring hundre og tjue mennesker samlet.

Så om vi gjør litt matematikk her, har vi altså 12 til stede med Maria og noen kvinner, muligens de samme kvinnene vi vet fulgte Jesus; 3-5 i alt. Vi kan ta hardt i og si det var 20 kvinner, og allikevel sitter vi igjen med minst 88 brødre. Med tanke på at 1 av 7 kvinner døde i barsel så fortjener Maria enda mer ære enn vi hittil har gitt henne om hun endte opp med så mange sønner (pluss døtre!). Og om hun så skulle hatt en brøkdel av så mange sønner, hvorfor hører vi ikke noe om dem?


Vi kan derfor konkludere med at når Bibelen snakker om brødre og søstre så er det ikke nødvendig biologisk. Men la oss allikevel si at det er snakk om brødre fra samme mor, så vet man at det i så fall bare ville vært snakk om halvbrødre med mindre Guds Ånd overskygget Maria enda flere ganger. Og hvis brødre da kan bety halvbrødre, hvorfor ikke stebrødre? Disse brødrene kan også være Josefs sønner fra før han giftet seg med Maria. Men jeg har en grunn til å tro det ikke er tilfelle, og det er fordi to av de såkalte brødrene til Jesus er nevnt i Bibelen med en annen mor!


A brother from another mother


La oss ta en ny titt på Markus 6:3 og Matteus 13:55. Hva var navnene igjen?

Jakob, Joses/Josef, Judas og Simon.


Er ikke noen av disse navnene listet opp andre steder også? Alle fire evangelistene påpeker at det var kvinner ved korset, og Markus, Matteus og Johannes beskriver hvem disse kvinnene var. Lukas nevner noen av kvinnene som oppdager at graven var tom.


Matteus 27:55-56 sier:

Det var også mange kvinner der som sto på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef og mor til Sebedeus-sønnene.

Her står det altså at Jakob og Josef er sønner av en Maria og Sebedussønnenes mor er også tilstede. Sebedussønnene er apostlene Jakob og Johannes som begge var sønner av Sebedus og hans kone Salome. Så ifølge Matteus står det tre kvinner på avstand. Maria fra Magdalena, Maria mor til Jakob og Josef, og Salome.


Markus 15:40 kan fortelle oss:

Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses.

Markus forteller oss det samme. Tre kvinner: Maria Magdalena, Salome, og Maria som er mor til Jakob og Joses.

Men hvem er denne Maria, mor til Jakob og Joses? Kan det være vår Maria? Maria, Jesu mor?


Johannes 19:25 forklarer oss hvem hun er:

Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena.

Maria, mor til Jakob og Joses er altså gift med Klopas. Vi har altså hele tre damer med samme navn med korset; Maria, Jesu mor, Maria, gift med Klopas og Maria Magdalena. Kona til Klopas er også oppgitt å være Marias søster, altså enda et eksempel på at ordet bror og søster blir brukt om slektninger, med mindre vi skal tro at Ann og Joakim fikk to døtre og gav begge to samme navn. Kona til Klopas er altså enten en kusine eller svigerinne av Maria og vi kan derfor med ganske stor sannsynlighet se at Jakob og Joses er søskenbarn av Jesus, kanskje til og med inngift.

Både ortodoks og katolsk tradisjon sier at Klopas var Josefs bror.


Siden vi nå har funnet at Jakob og Joses ikke er biologiske brødre av Jesus, men søskenbarn gjenstår bare Simon og Judas. Judas oppgir at han er broren til Jakob i hans brev. Det finnes en Simon blant disiplinene som sies å være sønnen til Alfeus og ifølge tradisjonen skal Klopas og Alfeus være samme person basert på Lukas kaller Jakob sønn av Alfeus, men om det er riktig eller om vi snakker om to forskjellige personer som heter Simon er vanskelig å si. Tradisjonen sier i hvert fall at Simon og Jakob begge var biskop av Jerusalem. Uansett er så sannsynlighet liten for at Simon og Judas skal være nærmere i slekt til Jesus enn Jakob og Joses som blir nevnt først. Og om Jesus virkelig hadde hatt biologiske brødre, ville disse blitt nevnt før og oftere enn Jakob og Joses.


St. Jerome argumenterte slik mot «brødre-argumentet»:


Nå har vi forklaringen på det jeg forsøker å vise, nemlig hvordan sønnene til Maria, søsteren til vår Herres mor, som først ikke trodde, men senere kom til tro, kan kalles Herrens brødre. Muligens var det slik at én av disse brødrene trodde med en gang, mens de andre først kom til tro lenge etterpå, og at én Maria var mor til Jakob og Josef, nemlig «Maria til Kleopas», som er den samme som Alfeus’ hustru, og den andre, mor til Jakob den yngre. Uansett, hvis sistnevnte (Maria) hadde vært Herrens mor, ville Sankt Johannes ha gitt henne den tittelen, slik han ellers alltid gjør, og han ville ikke, ved å kalle henne mor til andre sønner, ha skapt et galt inntrykk. På dette punktet ønsker jeg ikke å argumentere for eller imot antakelsen om at Maria, hustruen til Kleopas, og Maria, mor til Jakob og Josef, var forskjellige kvinner, så lenge det er klart forstått at Maria, mor til Jakob og Josef, ikke var den samme personen som Herrens mor. Hvordan, sier Helvidius, kan du da få det til at de ble kalt Herrens brødre, når de ikke var hans brødre? Jeg skal vise hvordan det henger sammen. I Den hellige skrift finnes det fire typer brødre — etter natur, folk, slektskap og kjærlighet. Eksempler på brødre etter natur er Esau og Jakob, de tolv patriarkene, Andreas og Peter, Jakob og Johannes. Når det gjelder folk, kalles alle jøder for hverandres brødre, slik som i Femte Mosebok.

Kvinne, dette er din sønn. Dette er din mor


I Johannes 19:26-27 står det:

Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte dem på fire, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.»

Her har vi ikke bare bevis på at Maria var enke, men også at Jesus var enebarn. Ifølge Jødisk lov og kultur var det eldste sønn som skulle ivareta sin mor hvis hun ble enke.

Det at Jesus gir sin mor til Johannes viser at det ikke er noen mann eller sønner som kunne ta vare på henne.


For et mørke, for en rasende galskap som styrter mot sin egen undergang! Du sier at Herrens mor var til stede ved korset, du sier at hun ble betrodd til disippelen Johannes på grunn av sin enketilstand og ensomme tilstand — som om hun, etter det du selv sier, ikke hadde fire sønner og flere døtre, hvis trøst hun kunne funnet støtte? St. Jerome

Noen prøver å påstå at Jesus ikke ville overlate sin mor til sine brødre fordi de ikke var kristne. Da kan man ikke samtidig påstå at Apostelen Jakob var Jesu bror. Det hadde vært slemt å fjerne sin sørgende mor fra hennes egne barn, og Jesus ville satt sine brødre i en posisjon hvor de ville brutt moseloven.

Hvis han ikke er en apostel, men en tredje Jakob (hvem han kan være, kan jeg ikke si), hvordan kan han da regnes som Herrens bror? Og hvordan kan han, som en tredje, kalles «den yngre» for å skille ham fra «den eldre», når betegnelsen større og mindre brukes for å beskrive boforholdet mellom to og ikke mellom tre? St. Jerome

Og hvis apoteken Jakob er Herrens bror og Marias sønn, er det ikke da veldig hyklersk av ham å si i sitt eget brev at vi må hjelpe enker når han ikke en gang hjalp sin egen mor?

En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden. Jakob 1:27


Marias løfte


Maria er trolovet (juridisk gift i følge jødisk lov, se her og her om jødisk ekteskap) med Josef da engelen Gabriel kommer på besøk.


Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal blir med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, siden jeg ikke kjenner noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellige og kalles Guds sønn.» Lukas 1:28-35

Hvorfor blir Maria så overrasket av Gabriels beskjed og lurer på hvordan dette kan skje?


«Fordi hun er jomfru», vil sikkert de fleste svare. Og ja, det er riktig, men det forklarer ikke hvorfor hun blir så overrasket. Gabriel sier ikke når hun skal unnfange en sønn. Han sier «Du skal bli med barn.» Skal, altså en gang fra nå og i fremtiden. Maria er gift og skal snart bo sammen med Josef og allikevel skjønner hun ikke hvordan det er mulig. Maria viser tydelig at hun forstår hvordan barn blir til, men hun klarer ikke å se for seg en fremtid hvor hun skal unnfange en sønn. Hvis Maria hadde sett for seg et helt vanlig ekteskap så ville hun antatt at hun snart ikke ville være jomfru lenger og unnfanget en sønn med Josef.

Men hun reagerer ikke slik. Hun reagerer med å spørre hvordan dette er mulig. Hun kjenner ingen mann. Flere oversetter her hennes setning med «For jeg har ikke vært sammen med noen mann.», eller «Men jeg har ingen mann». Begge er grove feiloversettelser. For det første har hun jo en mann; Josef, og for det andre så står det ikke i fortid på gresk.


På gresk sier hun:

Pōs estai touto, epei andra ou ginōskō?

Hvordan - vil være (futurum) dette, siden - mann - jeg ikke kjenner.

Altså: Hvordan skal dette skje, siden jeg ikke kjenner en mann.


Måten hun svarer på er som om hun skulle sagt «Jeg røyker ikke».

I Bibelsk forstand betyr «å kjenne» et intimt eller seksuelt forhold. Som da Adams kjente Eva (1. mosebok 4:1). Så her betyr det at Maria ikke har, eller har planer om en slik relasjon til en mann. Hun stiller ikke spørsmål om barnet, at han skal kalles Guds sønn, men hun har problemer med hvordan dette barnet skal bli til for hun klarer ikke se for seg en fremtid hvor hun ikke skal være jomfru. Til tross for at hun altså snart skal bo med Josef.

Og Gabriel forstår. Han vet hva hun spør om. Han er tross alt et sendebud fra Gud og Gud kjenner Maria. Han vet at hun har tatt et løfte.


Marias løfte


Det er bare én god forklaring på Marias spørsmål om hvordan dette barnet skal bli til. På et eller annet tidspunkt i livet har hun gjort et løfte med Gud at den delen av henne skal holdes av for Ham. Slike løfter blir beskrevet i 4. mosebok 30 hvor en seksjon handler om jomfruer, en annen om gifte kvinner og en om enker. Vi kan se en annen kvinne i Lukas 2:36 som ser ut til å ha tatt et lignende løfte da hun ble enke som ung.

Med et slikt løfte i bakhånd blir plutselig Marias reaksjon fult forståelig. Hun er en konsakrert jomfru og kan derfor ikke forstå hvordan hun skal bil med barn.


Men Gabriel forklarer det for henne i vers 35:

«Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.»

Det han sier er rett og slett: Slapp av Maria. Vi vet at om løftet ditt. Det er en Hellige ånd som skal komme over deg. Dette vil skje uten at du trenger å bryte løftet ditt. Det skal ikke mer for at Maria forstår og så gir sitt samtykke. Sin Fiat.


For en katolikk er slike løfter noe vi ikke reiser et øyebryn over. Vi kjenner alle til noen som har gitt et løfte om evig sølibat, både blant menn og kvinner. De trenger ikke en gang være prester eller religiøse søstre. Kanskje det virker mer «umulig» for protestanter å forstå dette fordi de ikke ser dette foran seg hele tiden? Jeg har opplevd flere, spesielt menn, som reagerer med vantro over at noen kan gi et slikt løfte og derfor nekter å tro at Josef godkjente dette. For til tross for at vi har flere eksempler i Bibelen, som Jesus og Paulus, så har de ikke selv en måte «å gjøre seg selv lik en evnukk for himmelrikets skyld» i deres eget kirkesamfunn.


Før-argumentet


Da er det gjerne noen som drar frem «før-argumenet» i Matteus 1:24-25.

Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og kjente henne ikke før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Argumentet her er at siden Matteus viser at Josef og Maria ikke hadde sex før Jesus ble født, så hadde de det etterpå. Men Matteus er ikke ute etter å vise noe som helst om hva som skjer etterpå, han er kun ute etter å vise at det på ingen måte kunne være Josef som var faren til Jesus. I tillegg viser han oss at dette ikke er et vanlig ekteskap. Josef og Maria er altså gift. Han har tatt henne til seg som sin kone, men de har ikke konsumert ekteskapet. Så det jeg liker å spørre her er: hvorfor kjente han henne ikke før Jesus ble født? Vi kan ikke se at Gabriel forbyr Josef å konsumere ekteksapet, men allikevel så har de altså ikke gjort det. Hvorfor ikke?


Det Matteus faktisk gjør her er å fremheve Jesaia 7:14:

Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn.

Matteus har ingen intensjoner om å fortelle deg hva som skjedde etterpå, men det trenger han heller ikke. Vi har allerede mer enn nok informasjon til å forstå at dette ikke er en vanlig familie.


Hellige Maria — Hellighet: å bli satt til side for Gud


Når vi i dag snakker om hellighet, så snakker vi gjerne om moralitet. Vi skal blir hellige, vi har helgener osv. Men dette er kun en tynn forklaring av hellighet. Hellighet betyr i bibelsk sammeheng: å bli satt til side for Gud.

Vi har flere eksempler på dette i kirkerommet; vi har hellig vann, hellige klær, hellige kalker og pater (fat). Vi bruker ikke en kopp fra IKEA, for den er ikke hellig. Det betyr ikke at en kopp fra IKEA ikke fungerer, eller at det noe galt med den, eller at koppen er umoralsk, men den er ikke satt til side for Gud.

Når Moses blir bedt om å ta av seg på skoene, fordi han trår på hellig grunn, så er det ikke fordi bakken er spesielt dydfull, men fordi den er konsakrert, altså satt til side til Gud. Så å plassere sine skitne sandaler på plassen ville vært krenkende. Graven til Jesus var ubrukt, og ble heller ikke brukt av noen andre etterpå, fordi den var satt til side for Gud. Derfor når vi snakker om Marias hellighet så snakker vi ikke bare om det faktum at hun var en moralske dydfull person, noe hun selvsagt var, men også fordi hun har blitt satt til side for Gud, og Gud alene.


Paktkisten

Paktkisten
Paktkisten fra Wikipedia

I Bibelen kan vi se en slik hellighet også i paktkisten. Inni paktkisten finner du enda flere hellige objekter: Guds ord, i form av budene. Prestestaven til Aaron, som representerer presteskapet (folk som er satt til side for å gjøre noe for Gud), og Guds manna, altså brødet de fikk i ørkenen.

Paktkisen selv var så hellig at da Ussa, prøvde å støtte opp kisten ved å røre ved den, så døde han på flekken. Paktkisten var ment å bæres i en prosesjon av prester, men fordi dette ble gjort på gal måte, går det også galt for Ussa. Han tok på noe han ikke burde tatt på.


David sier da:

Hvordan skal Herrens Paktkiste kunne komme hjem til meg? 2. Samuelson 6:9

Han tilbringer så 3 måneder i høyfjellene i Juda før han frakter Kirsten til Jerusalem ved å bære den i prosjesjon og danse foran den i presteklær.


Med dette i tankene så skriver altså Lukas:

Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? «For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd.» Lukas 1:39-44

Maria er på samme sted; i fjellhøydene i Juda, og blir det i tre måneder. Hun hilser på Elisabeth som bryter ut med lignende ord som David. Barnet i magen hennes, nemlig lille Johannes, er Levitt, altså av prestelinjen, han danser av lyden til Marias stemme.

Det finnes noen som ikke ser parallellen her, men de prøver nok hardt å unngå det. Dette er veldig tydelig typografier og Lukas skrev dette med en mål og en mening. Han forventet at du leser dette og tenker tilbake på 2. Samuelsbok.

Lukas maler et bilde av Maria som en ny paktkiste, en kiste for den nye pakten som er i gjære. (Vi ser det samme i Johannes åpenbaring når han skal til å beskrive kisten, og ender deretter opp med å beskrive en kvinne. (John.åp. 11:19-12:1)) Lukas maler et bilde av Maria som en ny paktkiste, en kiste for den nye pakten som nå er i gjære. Inni denne nye paktkisten finner vi Jesus, som er: Guds ord, yppersteprest og brød. Lukas viser oss at Maria er like hellig som den gamle paktkisten. Hun kan ikke røres, hun er satt til side for Gud og Gud alene.


Tempelet

Et annet sted med stor hellighet i Bibelen er tempelet. Enda helligere var det innerste rommet. Her var det kun yppersteprestene som hadde tilgang, og selv de kunne bare gå inn én gang i året på Yom Kippur etter en forberedelse med renselse og ritualer.

I Esekiel kapittel 40 til 48 finner vi en profeti om det nye tempelet, men hele tempelet som blir beskrevet virker ganske overnaturlig med blant annet vann som gjør alt levende. Og når det andre tempelet blir bygd så ligner det overhode ikke på profetien.


I Johannes 2:19-21 kan vi se at Jesus referer til sin egen kropp som tempel:

Jesus svarte dem: «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.» «I førtiseks år har de bygd på dette tempelet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?» sa de. Men det tempelet han talte om, var hans egen kropp.

Dette er et viktig tema som går igjennom det nye testamentet, og siden tempelet i Esekiel ikke er et ekte tempel, blir det tolket slik at tempelet han referer er til er Jesus.

Jesus sa i Johannes 7:37-38:

Den som tørster skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans hjerte skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.

Mens i Esekiel kan vi lese:

Han førte meg tilbake til tempelinngangen. Og se, vann strømmet ut under terskelen på østsiden av tempelet; for tempelfasaden vender mot øst. Vannet rant ned på høyre side av tempelet, sør for alteret. Han førte meg ut gjennom nordporten, og der ute fulgte han meg rundt til den ytre porten som vender mot øst. Og se, vannet sildret frem på høyre side. Han sa til meg: «Dette vannet renner til områdene i øst og ned på Araba-sletten. Når det renner ut i sjøen, blir vannet der friskt. Alle levende vesener som det kryr av overalt hvor denne elven renner, skal få leve. Der skal det bli mengder av fisk. For hvor dette vannet kommer, blir alt friskt og levende, alt som er der elven renner. Esekiel 47:1-2, 8:9

Vann som renner ut fra siden av tempelet, gir liv til som lever. Dette har vi hørt før i Johannes 19:34. Men hva har dette med Maria å gjøre?

Vel, i Esekiel 44:2 står det at rundt tempelet finnes det en mur med en port:

Herren sa til meg: Denne porten skal være lukket. Den skal ikke åpnes, og ingen må komme inn gjennom den. Herren, Israels Gud, har gått inn gjennom porten, derfor skal den være lukket.

Porten rundt tempelet er altså så hellig fordi Gud selv har gått igjennom den, at ingen andre får bruke den. Den skal være lukket.

De første kristne så på dette og koblet det til Maria. Hun er porten Gud gikk igjennom og som deretter skal holdes lukket. Det betyr ikke at det generelt er galt å gå igjennom porter, men akkurat denne porten er stengt.



Biskop av Jerusalem og Kirkefedrene


Noen påstår at mariadogmene kun er basert på Tradisjon og ikke kan finnes i Bibelen, men vi har nå brukt det meste av tiden på å se på Skriften og hva den sier. Det finnes ikke en eneste doktrine i den katolsk tro som går i mot Bibelen, men vi skal ikke skimse av Tradisjonen heller. Det er en av de tre pilarene for å forstå troen. Men det er først nå vi kommer til den delen og den kan fortelle oss enda mer og gi oss enda mer klarhet.

Fordi; tradisjonen og kirkehistorien vet hvem Jakob (kalt Herrens bror eller den rettferdige, han som skrev Jakobs brev) og Simon var. Begge to hadde en rolle i kirkehistorien så vi trenger ikke en gang å gjette. Begge to var biskoper var Jerusalem.

Vi ser allerede at Jakob har en slik rolle under konsilet i Jerusalem i Apostlenes gjerninger, men her er hva Hegesippus, en tidlig kirkehistoriker, skrev om dem:


Etter at Jakob den rettferdige hadde lidd martyrdøden av samme grunn som Herren, Simon, hans fetter, Clopas sønn, ble utnevnt til biskop, som de alle foreslo fordi han var en annen fetter av Herren. (Hegesippus sitert i Eusebius kirkehistorikk)

Intet nytt under solen


Det finnes flere kirkefedre som snakker om Marias jomfruelighet og vanligvis pleier jeg å presentere kirkefedrene i kronologisk rekkefølge, men denne gangen vil jeg begynne med St. Jerome fordi han i sin «Adversus Helvedium» (skrevet i år 383) forsvarte Maria mot en mann kalt Helvedius. Helvedius hevdet som mange protestanter i dag at evangelienes omtale av Jesu «brødre og søstre» beviste at Maria fikk flere barn etter Jesus. Han nevnte også Matteus 1:25 og mente at dette beviste at Josef og Maria konsumerte ekteskapet. Hans argument var at ekteskapet sto høyere enn jomfruelighet.

Jerome er mest kjent for sin oversettelse av Bibelen til latinsk, kalt Vulgata. Han hadde bodd i Roma og Betlehem og hadde dyp kunnskap i hebraisk, gresk og latinsk. Han var en produktiv forfatter og kommentator og han kunne nok garantert mer om bruken av ordet «brødre» enn deg og meg. St. Jerome svarte kraftig tilbake mot Helvedius og «debunket» altså alle disse argumentene for over 1700 år siden, og allikevel så kommer de igjen og igjen. Om bare alle hadde lest litt kirkefedre!

Du kan lese hele svaret til St. Jerome på newadvent.org


St. Jerome (347-419) åpner sitt svar episk og kraftig:


For ikke lenge siden ble jeg bedt av noen av brødrene om å svare på en skrift forfattet av en viss Helvidius. Jeg har utsatt å gjøre dette, ikke fordi det er vanskelig å forsvare sannheten og tilbakevise en uvitende bonde som knapt har sett det første glimt av lærdom, men fordi jeg fryktet at mitt svar kunne få ham til å virke verdt å beseire.

Han fortsetter med en enda «billedlig» beskrivelse av Helvedius:


Men alle disse grunnene til å tie — selv om de var rettferdige — har med enda større rett sluttet å veie tungt for meg, på grunn av den forargelse hans vanvittige påstander har forårsaket blant brødrene. Evangeliets øks må derfor nå legges til roten av det ufruktbare treet, og både det og dets fruktløse løv må kastes i ilden, slik at Helvidius, som aldri har lært å tale, til slutt kan lære å tie.

Jerome argumenterer først Helvedius tolkning av Matteus 1:25. Han sier at Helvedius gjør samme feil som mange protestanter gjør den dag i dag med å ikke forstå jødisk ekteskapskultur eller hva Matteus prøver å formidle. Hvis flere hadde lest kirkefedrene så hadde man sluppet å tro at man hadde funnet hjulet opp på nytt hele tiden. St. Jerome stiller Helvedius samme spørsmål som jeg har nevnt over: Hvorfor hadde ikke Josef og Maria samkvem før Jesus ble født?


Ambrosius av Milano


I sitt verk De Institutione Virginis (år 393) skriver Ambrosius:


Denne porten skal være lukket, for Herren, Israels Gud, har gått igjennom den; derfor skal den forbli lukket. Hvilken port er dette, om ikke Maria? Hun er en port, gjennom hvilken Kristus gikk inn i denne verden, og forble lukket, selv etter at han var født. (DIV 8:52)
Augistine av (354-430)

Denne porten som forblir lukket, som ingen mann åpner, og som Herren alene går igjennom, symboliserer Marias jomfruelige liv. Kristus fødtes av en jomfru, og jomfruen forble uforandret. (Sermons 186, §1, ca 395-430)
Allerede før hun ble unnfanget, ønsket han å utvelge seg en jomfru som var viet til Gud, for å bli født av henne — slik det antydes i ordene Maria svarte engelen med da han forkynte hennes forestående morskap: «Hvordan skal dette skje, siden jeg ikke kjenner noen mann?» (Luk 1,34). Og hun ville helt sikkert ikke ha svart på denne måten dersom hun ikke allerede hadde avlagt et løfte om jomfruelighet. (Augustine, Sitert i Reynolds, Gateway Hva er Marias svar? Lytt til den rene Jomfruens røst. Engelen bringer det gledelige budskapet om barnefødsel, men hun er opptatt av jomfrueligheten, og hun holder fast ved at hennes renhet må komme foran det englelige budskapet. Hun nekter ikke å tro på engelen, men hun viker heller ikke fra sin overbevisning. Hun sier: Jeg har avstått fra all omgang med mann. «Hvordan skal dette kunne skje, siden jeg ikke kjenner noen mann?» (Luk 1,34).to Heaven, 97)
Athanasius (år 296-373)

Hvis hun hadde hatt andre barn, ville ikke Frelseren ha oversett dem og overlatt sin mor til en annen (Joh 19,26–27); og hun ville heller ikke ha blitt en annens mor. (Athanasius, om jomfruelighet, sitert i Mary and the Fathers of the Church, 104,)

John Chrysostom
Uttrykket «inntil» (Matt 1,25) behøver ikke få deg til å tro at Josef hadde omgang med henne etterpå; det brukes heller for å gjøre det klart at jomfruen ikke var berørt av noen mann før Jesu fødsel. (John Chrysostom, preken om Matteus 5.2, sitert i Mary and the Fathers of the Church, 107, ca 390-398)
Origen (185-253)
Det finnes ikke noe annet barn av Maria enn Jesus, ifølge dem som tenker rett om henne. (Origen, kommentar om Johannes 1.4 Mary and the Fathers of the Church, 75)
Basil av Caesarea (330-379)
De som elsker Kristus, nekter å høre at Guds mor sluttet å være jomfru på et bestemt tidspunkt. (Basil av Caesarea, Gateway to Heaven, 93)
Epifanius av Salamir (315-403)
Er ikke selve navnet [jomfru] et bra nok vitne? Er det ikke nok til å overbevise deg, du din kranglefant? Fantes det noengang noen som våget å si den hellige Marias navn uten å med en gang legge til tittelen «Jomfru»?
Gregor av Nissa (335-394)
Hva er Marias svar? Lytt til den rene Jomfruens røst. Engelen bringer det gledelige budskapet om barnefødsel, men hun er opptatt av jomfrueligheten, og hun holder fast ved at hennes renhet må komme foran det englelige budskapet. Hun nekter ikke å tro på engelen, men hun viker heller ikke fra sin overbevisning. Hun sier: Jeg har avstått fra all omgang med mann. «Hvordan skal dette kunne skje, siden jeg ikke kjenner noen mann?» (Luk 1,34).
Marias egne ord bekrefter visse apokryfe tradisjoner. For dersom Josef hadde tatt henne til ekte med hensikt å få barn, hvorfor skulle hun da undre seg over budskapet om at hun skulle bli mor, siden hun selv i så fall ville ha akseptert å bli mor etter naturens lov? Men slik det var nødvendig å bevare det legeme som var viet til Gud som et urørt og hellig offer, sier hun derfor: Selv om du er en engel som er steget ned fra himmelen, og selv om dette overgår menneskets evner, er det likevel umulig for meg å kjenne mann. Hvordan skal jeg kunne bli mor uten å kjenne en mann?

Fantes det noen kirkefedre som mente Maria ikke var jomfru?

Ja, Tertullian (år 157-245. Ble etter hvert ekskommunisert fra Kirken pga vranglære) mente at Maria unnfanget Jesus ved en hellige ånd, men at fødselen i seg selv gjorde at hun ikke lenger kunne bli ansett som jomfru.

Det er derimot flere kirkefedre som mener at Josef hadde barn fra tidligere fremfor at Jesu brødre var fettere.


Et felles arvegods: Luther og Maria Semper Virgo


Vi har sett å hva kirkefedrene sa, men hva med Luther? Få vet at Luther trodde på Marias evige jomfruelighet hele sitt liv. Luther hadde en tendens til å endre mening om veldig mye i løpet av sin karriere, men dette var altså ikke en av dem.


I 1521 i en kommentar om Magnificat (Marias lovsang):

Hun [Maria] er den høyeste og edleste juvel etter Kristus. Hun er Guds mor, den høyeste dronning i himmel og på jord. […] Hun forble jomfru etter fødselen, likevel fødte hun. Ingen kan forstå det. (Wimarer Ausgabe bind 7, side 572, oversatt av chatgpt)

I 1522 skrev han en kommentar på Matteus 13:55:

Vi tror at Marias jomfruelighet ble bevart også etter fødselen. For Kristus var det eneste barnet Maria fødte. ‘Jesu brødre’ var slektninger, ikke egentlig brødre. (Luthers Werke, 11, 319-320)

Fra en preken om jomfrufødselen i 1532:

Maria forble jomfru, ikke bare før, men også under og etter fødselen. Kristus […] åpnet ikke morslivet, men gikk ut gjennom det lukket, som solen gjennom glass. (WA 52, 39)

Fra en preken i 1537:

Det er en ubestridelig artikkel i troen at Maria er Guds mor og forble en jomfru. (WA 45, 199)

Fra sine prekener som Johannesevangeliet i 1539:

Kristus ble […] først en en ren, hellig og alltid jomfruelig Maria. (Serems on John, kap 1-4)

I 1523 skrev Luther en traktat som het Dass Jesus Christus ein Jude geboren sei (At Jesus Kristus Bøe født som en jøde). I denne traktaten skrev han:

En ny løgn om meg blir spredd. Jeg skal visstnok ha prediket og skrevet at Maria, Guds mor, ikke var jomfru verken før eller etter Jesu fødsel. […] Skriften sier ikek eller antyder at hun senere mistet sin jomfruelighet. Når MAtteus (1:25) sier at Josef ikek kjente Maria kroppslig før hun hadde født sin sønn, følger det ikek at han kjente henne senere; tvert imot, det betyr at han aldri gjorde det. (45:199-106)

Dogma

Selv om Luther altså trodde på Marias evige jomfruelighet (og flere andre mariadogmer) og sa at det var en ubestridelig artikkel i troen, så gjorde han det ikke til en dogme. Så hvorfor har den Katolske Kirke gjort dette til en doktrine vi er nødt til å tro, på ligne med jomfrufødselen? Har det egentlig noe å si om hun var jomfru eller ikke etter fødselen?


For det første er det viktig fordi det er sannheten. Når Kirken vet at Maria var evig jomfru og noen plutselig begynner å påstå noe annet, så betyr sannheten noe. Dogmer i Kirken er ikke abitrære regler, men sannheter som avslører og opprettholder de sentrale mysterier i vår tro. En dogme i Kirken oppstår når noen begynner å utfordre en lære som har vært der siden starten, så selv om Marias evige jomfruelighet ikke ble gjort til dogme før i 649 har vi sett hvordan denne troen har sin bakgrunn i jødisk og bibeltekster forståelse. Alle kirkefedrene som ble nevnt over er fra en periode lenge før år 649. Vi må heller ikke glemme at Maria er ikke bare en fiksjonell person vi kan lese om i Bibelen, men en ekte person som disiplene snakket med. De kjente henne, Johannes fikk ansvaret med å ta vare på henne. Hvis du opplevde at noen begynte å spre usannheter om en av dine kjære, så ville du også ha protestert og forklart hva sannheten var.


For det andre er det viktig fordi Maria peker på noe forbi henne selv: hun peker videre på det som kommer; etterlivet, hvor vi alle skal leve i sølibat.


For det tredje er det viktig fordi Maria ikke var en ordinær person. Hun er en type for den nye Eva, den nye paktkisten, den nye dronningmoren, men hun er også et symbol på Kirken, som både er ren, jomfru, Kristi brud og en mor til alle kristne.

Som Ambrose fra Milan sa:

Det er passende at Maria er gift (trolovet), men jomfru fordi hun er et bilde på Kirken som også er ren, men jomfru og gift (trolovet). En jomfru unnfanget oss ved Ånden, en jomfru føder oss uten fødseslmøye.

For det fjerde så er vi katolikker fordi den Katolske Kirke er sann, og holder hele sannheten. Vi tror at den Hellige Ånd beskytter Kirken fra å lære noe som er galt, hvis vi plutselig skulle begynne å tvile på den læren Kirken gir oss, da blir vi fort stående der og er vår egen sannhetsvitne. Hvorfor ikke da avvise treenighetslæren, at Jesus er Gud eller at Maria er Guds mor? Hvis vi først tenker at Kirken tok feil om Maria og Jesus, hvorfor stoler vi på at Hun klarte å gi oss en fullkommen Bibel? Hele den Kristine tro rakner sammen fordi vi selv mener at vår tolkning er den eneste sannhet, mens Kristi brud er blitt etterlatt som enke.




Kilder og andre ressurser:

Bøker:

Akin, Jimmy: The Fathers Know Best: Your Essential Guide to the Teachings of the Early Church

Bible: St. Ignatius Catholic Study Bible

Brant, James Pitre: Jesus and the Jewish Roots of Mary

Den katolske Kirkes Katekisme

Gambero, Luigi: Mary and the Fathers of the Church

Hahn, Scott: Hail, Holy Queen

Martignoni, John Blue Collar Apologetics; How to explain Catholic Teaching using common sense, simple logic, and the Bible.

Video:

Catholic Bible Highlights with Kenny Burchard: The Surprising Truth About Mary & Jesus












Kommentarer


Thanks for submitting!

© 2035 by by Leap of Faith. Powered and secured by Wix

bottom of page