Marias opptakelse til himmelen
- 8. aug.
- 13 min lesing
15. august feirer vi Marias opptakelse til himmelen. Hva betyr dette?
Marias opptakelse til himmelen betyr at hun ble, med hele hennes person — kropp og sjel — tatt opp i himmelen. Dette er ikke det samme som en himmelfart, hvor Jesus selv drar opp til himmelen, men Maria blir hentet opp av Gud selv.
Marias opptakelse til himmelen er en spesiell doktrine i Kirken. Vanligvis når en lære kommer opp til dogma-nivå er det fordi noen har utfordret læren, men ingen protesterte mot Marias opptakelse til himmelen. Så hvorfor ble denne læren løftet opp til det høyeste nivå?
Det var pave Pius XII som dogmatiske læren 1. november 1950. Dogmet erklærer at «… den uplettede Guds mor, den alltid jomfruelige Maria, etter å ha fullført sitt jordiske liv, ble tatt opp til himmelens herlighet med legeme og sjel.» Dette gjorde han for å bygge opp troen igjen etter andre verdenskrig.
Verden var sterkt preget av ødeleggelse, død og håpløshet. Millioner hadde dødd, både i kamp og i folkemord og mange hadde mistet troen på menneskets verdighet og fremtid. Pave Pius XII ønsket å gi de troende et kraftfullt budskap om håp, oppstandelse og menneskers endelige verdi.
Han ville ved å løfte opp læren om Marias opptakelse til himmelen at vi også skulle løfte blikket vårt mot håpet, om kroppens oppstandelse og de evige liv.
Samtidig i en tid hvor menneskekroppen var blitt utsatt for ekstremt fornedrelse, ble Marias kroppslige opptakelse et sterkt tegn på at menneskekroppen ikke er noe man forakter, men noe Gud vil frelse og herliggjøre. Marias rolle som et forbilde for håp ble fremhevet fordi hun allerede har fått det vi kristne håper på ved tiden ende: legemets oppstandelse og det evige liv.
Historien i korte trekk:
De første klare vitnesbyrd om høytiden for Marias opptakelse stammer fra Jerusalem på 400-tallet, men det finnes koptiske tekster som kan stamme fra andre århundre. Høytiden ble først feiret lokalt i Jerusalem som Memoria Mariae — Minnet om Maria.
Deretter spredte det seg til resten av Kirken i øst og feiringen ble mer formalisert og ble kalt Dormitio Theotokou - Gudsmoders innsovning.
I vesten ble høytiden spredt via munker og pilegrimer fra øst og den ble feiret i Roma på 600-tallet under navnet Dormitio Mariae. Pave Sergius I gjorde festen til en del av kirkens offisielle liturgi med prosesjon og messefeiring 15. august.
På 800-tallet endret navnet seg til Assumptio Mariae - Marias opptakelse og teologer begynner å utforske ideene om hvorfor Maria ble tatt opp i himmelen.
Reformatorene begynte på 1500-tallet å avvise troen på opptakelsen basert på Sola Scritura, men den Katolske Kirke forsvarte den som en del av den levende tradisjonen og høytiden ble beholdt.
På 1800-tallet var det flere som mente at læren burde bli et dogma, men paven svarte at tiden ikke var inne.
Tiden kom etter andre verdenskrig da Pave Pius erklærer dogmet i konstitusjonen Munificentissimus Deus (den svært gavmilde Gud) i 1950.
Ikke en ren katolsk lære.
Som så mange andre katolske lærer så er dette også en vi deler med den ortodokse og koptiske kirke. Det kommer av at læren er så gammel at den ble etablert før skismaene. Læren er ingen dogma der siden de ikke har noen pave som kan domgatisere noe.
Største forskjellen mellom de ortodokse kirkene og den katolske kirke er at de har alle en forståelse for at Maria døde før hun ble tatt opp himmelen, mens det i den Katolske Kirke ikke er blitt definert enten eller. Du står fritt til å tro det skjedde rett før hun døde eller etterpå.
Tradisjon | Navn på fest | Dato | Varighet | Maria dør først? | Kroppslig opptakelse |
Bysantisk ortodoksi og gresk katolsk | Dormisjonen | 15. august | 14 dagers faste i forkant | ja | Ja |
Katolsk (latinsk) | Marias opptakelse | 15. august | Ingen obligatorisk faste | Ikke definert | Ja |
Koptisk ortodoks | Marias opptakelse | 22. august | 15 dagers faste | Ja | Ja |
Etiopisk ortodoks | Filseta | 22. august | 16 dagers festtid | Ja | Ja |
«Finnes ikke i skriften»
Et av hovedpunktene til hvorfor protestanter går i mot denne læren er fordi vi ikke kan finne det i Skriften. Det kan være grunner til at opptakelsen ikke finnes i Skriften, én fordi det antageligvis skjedde etter hendelsene i Bibelen fant sted, men i den katolske og ortodokse tro, så trenger ikke alt å finnes i Bibelen fordi vi ikke setter all vår autoritet på Skriften alene. Det vi kan se derimot er at Marias opptakelse ikke går i mot Bibelen, men blir støttet av den:
Elijah, Moses og Enok
I 2. Kongebok blir Elijah tatt opp kroppslig til himmelen, og Enok blir også nevnt opptatt. Det finnes også en tradisjon som tilsier at Moses ble tatt opp etter sin død. Når to store profeter, og en mann som så vidt blir nevnt i Bibelen kan bli tatt opp i himmelen, hvor mye mer vil ikke Gud hente opp sin egen mor?
Maria en den nye paktikisten
Jeg har skrevet litt om dette tidligere, men dette er en viktig grunn til at vi faktisk kan bruke Skriften for å vise at Maria er i himmelen. Men først må vi forstå hva vi mener med at Maria er den nye paktkisten. La oss ta en titt på hva vi vet om den gamle paktikisten, og holdt gjerne Maria i bakhodet mens du leser. Jeg kommer til å bruke kiste og ark om hverandre.
Hva er paktkisten?
Paktkisten dukker første gang opp i jødisk skrift i Andre Mosebok, i beretningen om hvordan Israelsfolket forlater Egypt og legger ut på en lang ørkenvandring som varer i førti år. Etter at de har kommet fram til Sinai og mottatt de De ti bud, skjer det noe avgjørende: Gud gir dem beskjed om å bygge en helligdom der Han skal bo. Et slags bærbart tempel kjent som Tabernakelet.
Først og fremst hadde Tabernaklet, hvor Paktens ark ble oppbevart, en helt spesiell funksjon: Det var stedet der Gud valgte å bo blant menneskene. Hele poenget med å bygge denne helligdommen var å gi Gud et konkret sted midt iblant sitt folk. (2. mosebok 25:8). Inne i Tabnernaklet ble arken selve punktet der Gud ville møte sitt folk og tale til dem. (2. mosebok 25:22)
I tillegg var arken en hellig kiste som inneholdt De ti bud. Når Gud sier at «vitnesbyrdet» skal legges i arken, sikter han til steintavlene med budene som Moses fikk. Etter hvert ble også manna og Arons stav — den som mirakuløst begynte å blomstre — lagt ned i arken. (2. mosebok 16:34; 4. mos 17:10) Kisten inneholder altså nå Guds ord, Guds brød og yppersteprestens stav.
En tredje viktig detalj er materialet som Paktkisten er laget av. Gud gir nøye instruksjoner: arken skal bygges av akasietre, og dette treverket var ikke tilfeldig valgt. I Egypt ble akasie regnet som hellig, og det var kjent for sin styrke og motstandsdyktighet. Faktisk så oversetter den greske Septuaginta-teksten ordet med «uforgjengelig tre», noe som understreker hvor varig og rent det ble sett på. Også den jødiske historikeren Josefus, som skrev i det første århundret, bemerket at arken ble laget av tre som verken råtnet eller ble ødelagt av tidens tann. (Antiguitites (3.134).
En fjerde ting som skiller Paktens ark ut, er at den er helt overtrukket med rent gull. Det hebraiske ordet som brukes om gullet (tahor) beskriver et metall uten urenheter — gull som er fullstendig rent. Denne renselsen speiler arken som et hellig objekt, adskilt fra alt som er urent eller syndig. Derfor kunne den ikke berøres direkte; bare spesiallagde bærestenger i gull kunne brukes når arken skulle flyttes.
For dem som tenker at all billedkunst er i strid med bibelen, er det også verdt å merke seg at Gud selv gir israelittene beskjed om å lage to utskårne kjeruber, altså engler, i gull, som skulle stå på toppen av arken. (2. mos 25:17-18). At arken var hellig understrekes også ved at den skulle tildekkes med et blått klede hver gang den ble båret fra sted til sted. (4. mos 4:5-6).
Til slutt er det viktig å merke seg av både Tabernaklet og Paktens ark utgjør stedet der Guds nærhet kommer til syne på en helt spesiell måte. Da Moses og israelittene til slutt fullfører arbeidet med helligdommen og setter arken på plass, skjer noe storslått: En sky — et synlig tegn på Herren herlighet — senker seg ned fra himmelen og fyller teltet.
I slutten av Andre Mosebok (kapittel 40, vers 21, 33-38) fortelles det hvordan skyen legger seg over Tabernaklet og fyller det med Guds herlighet, slik at selv Moses ikke kan gå inn. når skyen løfter seg, vet folket at det er på tide å bryte opp og gå videre; så lenge den blir værende, forblir de der de er. Skyen blir dermed et tegn på at Gud selv leder dem på reisen.
Det er vanskelig å overvurdere hvor viktig det var da Guds herlighetssky senker seg over Tabernaklet. I bibelen brukes det hebraiske ordet kabod for «herlighet» — et ord som utrykker både tyngde, nærvær og guddommelig makt. Denne skyen var langt mer enn bare et synlig tegn på at Gud var nær; den var selve måten Gud ledet folket sitt gjennom ørkenen på. Når israelittene gikk til kamp og hadde Paktens ark med seg, vant de som regel slagene (Josva 6). Men når de gikk ut uten arken, gikk det gjerne galt (4. mosebok 14:44-45).
Etter å bli fraktet litt rundt omkring, havnet arken hos Filisterne og for å få den tilbake til Israelittene bestemmer David seg til slutt at han vil lage et permanent hjem for arken. Han henter kisten, men bringer dem mot Jerusalem på fullstendig feil måte, som innbærer at stakkars Uzza døde. «Hvordan skal Herrens paktikiste kunne komme hjem til meg?» spør han seg da. Kisten blir værende i fjellhøydene hos Obed-edom i tre måneder og hans husholdning blir velsignet. David prøver på nytt å bringe kisten til Jerusalem, men denne gangen gjør han det som beskrevet med presteprosesjon, bæring med gullstengene og David danser foran kisten.
Salme 132 som vi hører under vigilien til Marias opptakssteder den 13. august handler om når Gud returnerer til Jerusalem:
«En sang ved festreisene.
Herre, husk David og alt han holdt ut!
Han sverget til Herren, ga Jakobs Mektige et løfte: «Jeg vil ikke gå inn i mitt hus,
ikke legge meg i sengen, ikke unne meg blund på øynene og ikke la øyelokkene hvile før jeg har funnet et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.»
Vi hørte om paktkisten i Efrata, vi fant den på markene ved Jaar.
La oss gå inn i hans bolig, kaste oss ned for hans fotskammel!
Reis deg, Herre, og kom til ditt hvilested, du og paktkisten, som er din styrke.
Dine prester skal kle seg i rettferd, dine trofaste skal rope av fryd.
For David, din tjeners skyld, vis ikke fra deg den du har salvet!
Herren har sverget til David et pålitelig ord han ikke går fra:
«Din livsfrukt vil jeg sette på din trone. Hvis dine sønner holder min pakt og loven jeg vil lære dem, så skal også sønnene deres alltid sitte på din trone.»
For Herren har utvalgt Sion, henne vil han ha til bolig:
«Dette skal alltid være mitt hvilested, her vil jeg bo, for henne vil jeg ha. Maten hennes vil jeg velsigne, de fattige metter jeg med brød, prestene hennes kler jeg i frelse, de trofaste skal rope av fryd. Der lar jeg et horn vokse fram for David, jeg gjør i stand en lampe for den jeg har salvet. Fienden vil jeg kle i skam, men på ham skal kronen stråle.»»
Salmene 132:1-18
Når Salomon har bygget ferdig tempelet, kommer skyen tilbake til arken. Etter Salmonons død, blir kongeriket delt i to og Babylonerne ødelegger tempelet og arken selv forsvinner, for å aldri bli sett eller hørt fra igjen.
Hvis du bare har en protestantisk bibel!
Om du derimot hadde hatt den komplette Skriften kunne du lest i 2. Makkabeerbok at det finnes en jødisk tradisjon om at Jeremiah gjemte arken i en hule:
I skriftet står det også at profeten, etter å ha fått et guddommelig ord, hadde befalt at telthelligdommen og paktkisten skulle følge med ham, og at han så gikk ut til fjellet som Moses hadde gått opp på for å se ut over Guds arveland.
«Da Jeremia kom dit, fant han en bolig i en hule. Han bar teltet, paktkisten og røkelsesalteret inn dit og sperret inngangen. Noen av dem som hadde fulgt ham, gikk dit for å merke opp veien, men de kunne ikke finne den. Da Jeremia fikk vite dette, irettesatte han dem og sa: «Stedet skal være ukjent til Gud igjen samler sitt folk og viser det nåde. Da skal Herren bringe alt dette for dagen, og Herrens herlighet skal komme til syne i skyen, slik den viste seg da Moses levde, og som da Salomo ba om at stedet måtte bli helliget på overveldende vis.» (2. mak 2:4-8)
Indiana Jones gravde på feil sted!
Teksten viser at arken ble gjemt på Nebofjellet og at den skal dukke opp igjen til Gud igjen har samlet sitt og folk og viser nåde. Du vil kunne gjenkjenne arken når du ser den overskygget av Guds sky av nåde. Så for jødene i det nye testamentet så ventet de ikke bare på en ny Moses, de ventet likefullt på at arken skulle komme tilbake. Det helligste av det helligste i Jerusalems tempel var tom.
«Så dekket skyen telthelligdommen, og Herrens herlighet fylte (episkiaz) boligen.» 2. Mosebok 40:34 | «Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge (episkiaz) deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.» Lukas 1:35 |
«David brøt opp og drog av sted for å hente Guds ark.» 2. Sam 6,2 | «Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda» Lukas 1:39 |
"Hvordan kan Herrens ark komme til meg?» 2 Sam 6,9 | «Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?» Lukas 1:43 |
«Slik førte David og hele Israels-folket Herrens pakt opp under jobelrop og hornlåt. (…)Hun fikk øye på kong David som hoppet og danset for Herrens åsyn, og hun foraktet ham.» 2. Samuelsbok 6:16 | «Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv.» Lukas 1:41-42 |
«Der ble Herrens paktkiste stående i tre måneder, og Herren velsignet Obed-Edom og hele hans familie.» 2. Samuelsbok 6:11 | «Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.» Lukas 1:56 |
Som Brant Pitre sier: Lukas kunne ha sagt at Maria ble der til Johannes ble født, men i stedet velger han bevisst å bruke tre måneder.
Paktkisten er å se i himmelen
Nå er det ikke bare i Lukasevangeliet at vi finner paralleller mellom Maria og paktkisten. I Johannes åpenbaring kapittel 11-12 begynner Johannes å beskrive paktikisten i himmelen, før han plutselig sier at han ser ei kvinne som er mor til Messias.
«Da ble Guds tempel i himmelen åpnet, og hans paktkiste kom til syne inne i tempelet. Og det kom lyn og drønn, tordenbrak og jordskjelv og store hagl. Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet. Hun var med barn og skrek i barselsmerter og fødselsrier.»
Johannes Åpbenbaring 11:19-12:2
Brant Pitre sier:
“Although Revelation does not explicitly refer to Mary as the true Ark, the fact that it describes the Ark and the woman so close to one another is remarkable. At the very least, it implies that the woman (the mother of the Messiah) is in the same place the true Ark is—the heavenly Holy of Holies. Even more, it implies that for John, the woman and the Ark are dual symbols for the same person.” (Pitre 2018)
Marias kropp: Guds tilstedeværelse på jorden
Paktkisten var laget av rent gull og oppbevart i det helligste av det helligste i tempelet fordi dette var stedet hvor Gud kom ned fra himmelen for å møte sitt folk. Pakten inneholdt også budene, mannaen og Aarons prestestav. Typologien sier at det nye skal være bedre enn det gamle. Den nye pakten er bedre enn den gamle. Den nye Adam er bedre enn den gamle . Den nye David er bedre enn den gamle osv. På samme måte er den nye paktkisten bedrer enn den gamle.
Maria ble Guds nye plass da han kom ned fra himmelen. Inni seg bar hun Guds Ord, Guds brød og den sanne ypperstepresten.
«Maria, som Herren selv kommer for å bo i, er personifiseringen av Simons datter, paktkisten, det sted hvor Herrens herlighet bor: hun er guds «bolig blant menneskene». (CCC 2676)
Når vi ser Maria som den nye Paktens Ark, blir det naturlig å forstå at Jesus – han som i Skriften fremstilles som den nye David – ville ære henne ved å ta henne inn til seg i himmelen, slik at hun kunne være hos ham for alltid i det himmelske tempelet. Denne forståelsen av Maria som Arken Er essensiell for å forstå troen om hennes opptakelse til himmelen.
Mangel på relikvier
Et av de beste bevisene på at Maria ble tatt opp til himmelen, er ikke hva vi har, men hva vi ikke har. Hvor vi har relikvier fra Peter og Paulus, har vi ingen kroppslige relikvier av Maria. Slike relikvier hadde vært helt fabelaktig å ha, men vi har ingenting.
Før et konsil i 451 spør keiserne Marcian og Pulcheria Juvenal i Jerusalmen om de kunne ta med seg kisten og linkledene til Maria til Konstantinopel. Grunnen var fordi Jeruslamen mente de hadde graven til Maria. Derfor de skriver til Jerusalmen:
«Vi hører at i Jerusalem, ved Kirken til den Hellige Thotokos og evige jomfru, i et landsby kalt Getsamene, hennes livsbærende kropp var lagt i en kiste. Det er vårt ønske å bringe denne relikvien hit til den keiserlige byen.»
Juvenal skriver tilbake «Det finnes ingen kropp etter Theotokos igjen her på jorden; de eneste relikviene vi har er hennes begravelsesklær.»
Vi vet at tidlige kristne likte å samle relikvier og hadde det fantes relkvier fra Maria hadde vi visst hvor de var. Som Joe Heschmeyer sier så er det til og med overraskende at ingen påstår at de har Marias relikvier.
Oppsummering
Når vi legger disse brikkene ved siden av hverandre, ser vi et mønster. Maria fremstilles som den nye paktens ark; hun som bar Gud selv. Lukas bruker bevisst språk og bilder fra Det gamle testamentet, Johannes lar oss se Arken i himmelen etterfulgt av kvinnen kledd i solen, og den tidlige kirke kjente ingen relikvier av henne, til tross for hvor høyt relikvier ellers ble verdsatt.
Ingen av disse argumentene alene tvinger leseren til å tro på Marias opptakelse. Men samlet peker de i samme retning. For den katolske kirke er derfor Marias opptakelse ikke en tilfeldig idé som oppstod sent, men den naturlige fullendelsen av hennes unike rolle i frelseshistorien. Hun som bar Livets opphav, fikk også del i den oppstandelse og herlighet som alle kristne en dag håper på.
Jeg har derimot inntrykk av at for mange protestanter så er det ikke tanken på at Maria kan ha bli tatt opp i himmelen som er problemet, men at de MÅ tro på dette for å være katolikker.
De reagerer også på den sene datoen og tror derfor at det noe nytt.
Men fra et katolsk perspektiv er dogmer ikke en begrensning, men en gave. Hvert dogme forteller oss noe sant om Gud og hans frelsesplan. Marianske dogmer handler heller ikke først og fremst om Maria, men om Kristus. At Maria er Guds mor, beskytter sannheten om at Jesus virkelig er Gud. At hun ble tatt opp til himmelen, peker på oppstandelsen og den herlighet Kristus ønsker å gi hele sitt folk.
Hvor noen protestanter kan se på dogmer som en tvangstrøye, så ser katolikker på det som en åpenbaring fra Gud hvor vi har lært mer om Ham. I en situasjon hvor man ikke vet om man har sannheten eller ikke, så kan dogmer være skummelt, men når man vet at dogmer kommer direkte fra Gud, så er det en frihet som lar oss blir bedre kjent med troen vår.
Til syvende og sist handler ikke Marias opptakelse om å løfte Maria høyere enn andre mennesker. Den handler om hva Gud gjør med et menneske som fullt ut svarer på hans kall. I Maria ser vi allerede nå det som hele Kirken håper på: oppstandelsen, herligheten og det evige livet med Kristus. Derfor er dogmet om Marias opptakelse ikke bare en lære om Maria; det er også et håpets dogme for alle kristne. Maria fortsetter å være et forbilde på alle måter.
Kilder og andre ressurser:
Pitre, Brant Jesus and the Jewish Roots of Mary (2018)
Den Katolske Kirkes Katekisme
Ascension press:
St. Paul center:
Trent Horn:
Scott Hahn:
Catholic Answers Clips:
Joe Hesymeyer:
Catholic Answers Live Jimmy Akin:
Since thirty three:
Kommentarer