Hvem tar avgjørelser i protestantiske kirker?

Flere melder seg ut av Frikirken. Problemet med å mangle et magisterium

Idag kunne jeg lese om et menighetsmøte i Kristiansand Frikirke, hvor et synodemøte ble «kuppet» av en aksjonistgruppe hvor det skulle stemme over et forslag om syn på likekjønnet samliv. (Dagen 2024).

Kåre Melhus sier han er opprørt over at «store spørsmål blir avgjort på denne måten».

Og her peker han på et svært godt poeng som de fleste kirker sliter med, inkludert den norske kirke. Hvordan kan teologiske spørsmål bli avgjort ved en demokratisk avstemming? Jeg er vanligvis positiv til demokrati, men Bibelen er ikke demokratisk. Kristendommen er et kongedømme, vi har en konge som bestemmer og en Stedsfortreder som bestemmer i kongens fravær. Når flere og flere oppdager at dnk er på vei bort fra en rett tro, har Frikirkene i Norge har gjerne vært et alternativ til den norske kirke, men problemet er det samme i frikirkene som den norske kirke. De mangler et læreembedet som blir beskyttet av Jesus. Uten en far i huset, gjør barna akkurat som de seg finner for godt.

Melhus og kona melder seg nå ut etter 43 års medlemskap.

To tidligere pastorer og en nåværende pastor i nevnte menighet sier til Dagen:

«Å klassifisere ulike syn på likekjønnet samliv som ‘ikke et bekjennelsesspørsmål’, kan fort bli første steg på veien mot å akseptere to syn, altså at ett og samme kirkesamfunn kan operere med to gjensidig utelukkende lærer, som skal leve side om side. Mange erfarer at der det i første omgang ble åpnet for to likestilte syn, ble det etter hvert trange kår for det tradisjonelle synet.»

De har helt rett. Det er akkurat dette som har skjedd i dnk, både med likekjønnet samliv og om spørsmålet om kvinnelige prester. «Det skal være to syn!», sa de. Og ikke lenge etter mister prester jobben, eller blir skvist ut, fordi de holder «feil» syn; det tradisjonelle synet.

Mange protestanter kritiserer Den katolske kirke for å ha en pave, men det er nøyaktig slike situasjoner som viser hvor viktig det er å ha en sjef som bestemmer. Én person utvalgt av Gud, som har spesiell beskyttelse gitt av Jesus selv (Matteus 28:19-20). Jesus gav Peter nøklene til himmelen og jorden og gjorde ham til hyrde for hele hjorden. Han er Kongens Stedsfortreder til Jesus selv kommer tilbake. Paven har en ufeilbarlighet når det kommer til moralspørsmål for å beskytte folket fra vranglære som kan oppstå når man ikke er objektiv. Når Paven taler fra Stolen, er det den Hellige Ånd selv som taler (Johannes 14:16-16:13). Derfor vil det være umulig å stemme mot naturloven ved et demokratisk valg. Kirken er beskyttet av Gud selv. Derfor vet vi at hun er trygg og aldri kan kjøre oss ut av kurs, selv når bølgene slår og stormen er sterk.

Den Katolske Kirkes Katekisme sier:

85. Det er til Kirkens levende læreembede, hvis autoritet utøves i Jesu Kristi navn, og til det alene, at oppdraget om autentisk å tolke Guds Ord både i Skriften og i Tradisjonen er blitt betrodd», det vil si til biskopene i kommunion med Peters etterfølger, biskopen av Roma.

86. «Dette læreembede står ikke over Guds Ord, men er dets tjener, og lærer ikke annet enn det som er blitt overlevert. For Gud har villet at det med Den Hellige Ånds bistand skal lytte andektig til dette Ord, bevare det uten svikt, fremlegge det med trofasthet, og det er fra denne ene troens skatt at læreembedet henter alt hva det fremsetter som guddommelig åpenbart og gjenstand for tro»

87.De troende, som minnes Kristi ord til apostlene: «Den som lytter til dere, lytter til meg» (Luk 10,16), tar føyelig imot den undervisning og rettledning som deres hyrder kommer med i ulike former.

881. Herren gjorde Simon, ham Han gav navnet Peter, alene til sin Kirkes klippe. Han overgav Ham Kirkens nøkler; Han gjorde ham til hyrde for hele hjorden. «Det viser seg at den myndighet Peter har mottatt til å binde og løse, også er blitt tildelt apostelkollegiet i forening med dets hode».Peters og de andre apostlenes hyrdeoppdrag hører med til Kirkens grunnvoll. Det føres videre av biskopene, under pavens primat.

882. Paven, Romas biskop og den hellige Peters etterfølger, er «det varige og synlige opphav og grunnlag for enheten blant biskopene og blant alle troende». «Den romerske biskop har nemlig i Kirken, i kraft av sitt embede som Kristi stedfortreder og hele Kirkens hyrde, den fulle, øverste og universelle myndighet som han alltid har anledning til fritt å utøve».

889. For å bevare sin Kirke i troens renhet, den tro som ble gitt videre av apostlene, ville Kristus gi den del i sin egen ufeilbarlighet, Han som er sannheten. Ved «troens overnaturlige skjønn» holder Guds folk «usvikelig fast ved troen», under ledelse av Kirkens levende læreembede.

890. Læreembedets (magisteriets) endelse har forbindelse med at den pakt Gud har sluttet med sitt folk i Kristus, er endelig. Læreemedet skal beskytte folket mot vranglære og villfarelse og sørge for at det har en objektiv mulighet til å bekjenne den sangen tro uten å ta feil. Læreembedets pastorale oppgave er på denne måten rettet mot å våke over at Guds folk forblir i sannheten, den som gjør fri. Med denne tjeneste for øye har Kristus skjente hyrdene ufeilbarlighetens nådegave i tros- og moralspørsmål.

2050. Den romerske pave og biskopene forkynner som sanne lærere for Guds folk den tro som skal tros og omsettes i livsførsel. Det tilkommer dem også å uttale seg i moralspørsmål som hører inn under naturloven og fornuften.

2051. Lærembedets ufeilbarlig dekker alle elementer i læren, innebefattet morallære, uten hvilke troens frelsende sannheter ikke jan bevares, fremlegges eller overholdes.

Kilder:

https://www.dagen.no/nyheter/mener-aksjonsgruppe-kuppet-homofili-avstemming-i-kirke-medlemmer-melder-seg-ut/

Den katolske kirkes katekisme, St. Olav Forlag 2014