Min troshistorie i 20 steg

Konverteringshistorie - 10 år med Jesus

Idag markerer jeg 10 år siden jeg kom tilbake til Jesus og starten på min frelseshistorie.

Prolog:

22. oktober 2014. Jeg sitter på toget, uvitende om at hele mitt liv snart skal snus på hodet. To venner, en katolikk og en agnostiker, samtaler med meg i en gruppechat. Samtalen dreier seg om tro—og om hvordan de har havnet der de er. Jeg, ateisten som har vært på søken etter Gud i et halvt år, begynner å fundere: Hva om jeg skulle ta imot Jesus?

Så skjer det. Som et fyrverkeri. Den Hellige Ånd fyller meg, og alt forandres.

Hvordan endte jeg opp her? La oss gå litt tilbake.

Scene 1: Barndomstroen

Dåpsdag

Jeg ble døpt i Den norske kirke som tre måneder gammel baby. Familien min var kulturelle lutheranere—dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse var det eneste vi markerte religiøst. Likevel, som barn snakket jeg med Gud hver dag. Jeg var et åndelig barn, søkende og reflekterende. Jeg elsket ensomheten, lyttet til stillheten og trodde fullt og fast på Guds eksistens. Men uten noen opplæring, visste jeg ikke hva det betydde å være kristen.

Scene 2: Løfter uten mening?

Over tid begynte troen å svekkes. Jeg så foreldre som døpte sine barn uten å oppdra dem i troen, og ungdommer som konfirmerte seg uten å forstå eller mene det. Dette fikk meg til å stille spørsmål: Hva betyr det egentlig å være kristen? Samtidig flyttet vi fra Bergen til Østlandet da jeg var 11. Mobbing og ensomhet fulgte, og min tidligere samtale med Gud ble stille.

Scene 3: Sekulær kristendomsopplæring

Skolen tilbød kristendomsundervisning, men fremstilte Gud som en sint, dømmende figur. Jeg kjente ikke igjen min Gud i undervisningen. Denne versjonen av Gud ville jeg ikke tro på. Ateismen tok plass i hjertet mitt.

Scene 4: Demoniske krefter?

Merkelige ting begynte å skje. Jeg kunne ikke lenger lese Bibelen, og jeg unngikk kirker som om de kunne skade meg. Hatet mitt mot religion vokste, til tross for at jeg ikke trodde på Gud. Hvorfor skulle jeg hate noe som ikke eksisterte? Samtidig søkte jeg kjærlighet gjennom menn, men det jeg fant, var depresjon og et ekteskap som ikke gav den kjærligheten jeg lengtet etter.

Scene 5: Kjærligheten i et barn

Da jeg fikk mitt barn, opplevde jeg kjærlighet på en måte jeg aldri hadde kjent før. Det var en kjærlighet som rørte noe dypt i meg. Selv som ateist, gav jeg ham et jødisk-kristent navn som betyr “elsket av Gud”. Han åpnet meg opp for Gud på en måte jeg ikke kunne forstå.

Scene 6: New Age spiritualisme

Jeg begynte å utforske New Age, dyretolking, healing og engler. Jeg opplevde merkelige ting, som å føle dyrs smerte på kroppen og å få besøk av min avdøde mormor under healing. Jeg var overbevist om at det fantes noe mer, men Jesus? Nei, han var ikke nødvendig, tenkte jeg.

Scene 7: Påvirkning fra andre

Samtidig hadde jeg flere religiøse venner som påvirket meg med sin tro. Jeg begynte å gå i Jesu Kristi Kirke

Bibel jeg fikk i gave

(mormonerkirken) for å redde mitt ekteskap, men innså raskt at det var noe som ikke stemte. Jeg begynte å lese Bibelen med nye øyne og forstå at Gud ikke var den jeg hadde trodd.

Scene 8: Gud jobber hardt

Gud begynte å jobbe med meg. Gjennom dokumentarer, bøker og tilfeldige møter fikk jeg innsikt som hjalp meg å forstå sannheten. Gud brukte min analytiske, kranglete natur til å vise meg hva som var riktig og galt. Alt pekte mot en sannhet—som jeg ikke skjønte helt ennå.

Scene 9: Min første bønn

En dag, da bilen min satt fast i gjørma, prøvde jeg noe nytt: Jeg ba til Gud om hjelp. To personer dukket opp med det samme og hjalp meg. Bønnen virket. Gud virket.

Scene 10: Den katolske kirke og Jesus

Min katolske venn tok meg med til en hverdagsmesse i fastetiden. Mens jeg satt der, fikk jeg plutselig en innsikt. Jeg hadde ingen forventninger og ikke ante jeg hva man skulle gjøre. Men min venninne forklarte meg underveis. Jeg husker ikke så mye fra turen bortsett fra at jeg på et tidspunkt tenkte for meg selv hvor fint det var å høre de snakke om Jesus. De snakket lite om Jesus i mormonerkirken. Men, tenkte jeg. Jeg kan forstå at det finnes en Gud, men jeg forstår ikke hvorfor jeg trenger Jesus. Dette med synd er uforståelig. Jeg er ikke et dårlig menneske.. Jeg dreper ingen.. Da får jeg plutselig et bilde i hodet og en beskjed: Gud er kjærlighet. Gud er renhet. Synd er ikke rent. Ingenting skittent kan komme hit. Er du så ren?

Så viste han meg hvordan jeg måtte bli renset for alt som ikke er rent før jeg kan komme til Gud.

Jeg ble så satt ut at jeg begynte å gråte. Gud finnes! Og jeg trenger Jesus. Er det jesus som renser? Jeg forsto ikke helt dette. Men jeg forsto at Gud er virkelig.

Jeg begynte å gå i kirken etter dette. Ikke den katolske, men den norske kirke. Jeg tenkte ikke over at det var noen forskjell, så jeg gikk bare til den nærmeste.

Scene 11: Toget

Så, tilbake til den avgjørende hendelsen på toget. Den Hellige Ånd kom over meg som en flodbølge av kjærlighet. Jeg forsto at dette var kjærligheten jeg hadde søkt i så mange år. Fra det øyeblikket var ingenting det samme.

Scene 12: Separasjonen

Kort tid etter dette gikk mitt ekteskap i oppløsning. Jeg flyttet ut og fant en ro i å være alene, men kampen for troen fortsatte. Jeg søkte menighet, men fant ikke helt min plass.

Scene 13: Gud vil ha meg til å lære fransk

Gud hadde en annen plan. En plutselig interesse for fransk førte til at jeg møtte mannen som skulle bli min ektefelle. Sammen begynte vi å bygge et nytt liv.

Scene 14: Åndelig separasjon og krise

Selv om vi var gift, gikk vi til forskjellige kirker. Gud sa at vi skulle være i samme menighet, men det førte til en troskrise for meg for vi trodde ikke det samme og når jeg prøvde å føre oss sammen, ble det aldri noe av. En dag var plutselig Gud borte. Kirken jeg gikk var plutselig et tomt skall uten Ånd. Selv om jeg visste for mye til å avvise troen, hadde jeg ingen glede av den. Jeg sluttet å gå i kirken og ventet på at Gud skulle gjenopprette min tro.

Scene 15: Reformasjonen

I den vanskelige tiden så var det mye som gikk galt i livet vårt. Sykdom, død, planer som gikk i vasken. Jeg søkte meg inn på et årsstudium i fransk, men kom ikke inn, men jeg fikk muligheten til å ta Bachelor i Språk isteden. Etter et år med studier og nye perspektiver på kvinner og samfunn førte til en oppvåkning. Gud jobbet stille med verdenssynet mitt. Jeg møtte mennesker og idéer som formet meg, uten å innse at Gud var i arbeid bak kulissene for jeg kunne fremdeles ikke føle Ham.

Scene 16: Et hvisk i øret

Det var rundt juletider og jeg kom i prat med en mann på toget. Vi snakket om ugunstige arbeidstider og han spurte meg hvordan min mann godtok at jeg jobbet i julen. Jeg svarte at min mann jobber i kirken, så i julen er han mer opptatt enn meg.

Svært høflig spurte han meg så om vi var troende. Jeg svarte ja, min mann er katolikk, mens jeg… er hjemløs.. Uten å gi noen detaljer så forklarte jeg at jeg ikke hadde noen kirke å gå til. I det jeg sa dette, var det som om noen sa til meg «bli katolikk». Jeg ble så forfjamset at jeg nesten brøt ut til mannen «Jeg burde bli katolikk!». Men så stoppet jeg meg selv. Jeg ville ikke bli katolikk. Det var så mye jeg ikke var enig med. Så jeg sa ingenting. Men tanken ble med meg.

Scene 17: Fasten og YouTube

Jeg har siden jeg togopplevelsen faster hvert år. Selv om det ikke har vært en greie for protestanter, har jeg alltid følt et kall til å faste. Jeg pleier å kutte ut minst én ting, og legge til noe annet. Men dette året hadde jeg et dilemma. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg var tross alt i en troskrise som til nå hadde vart to år. Jeg tenkte tilbake på stemmen i øret og bestemte meg for at det ikke var rettferdig av meg å avvise den katolske kirke uten å i det minste forstå hvorfor læren er som den er. Jeg bestemte meg derfor for å bruke fasten på å lære om den katolske tro.

Tiden var kommet. Jeg hadde et syprosjekt på gang. En fin tid å høre på bøker eller podcast mens man jobber. Jeg åpnet YouTube, og søkte. «Fra protestantismen til katolisismen» Første video som kom opp var av Brian Holdsworth, en katolikk som kom hadde konvertert fra protestantismen. Jeg trengte ikke å høre hele videoen en gang før jeg kjente ånden komme tilbake til meg. POFF! Gud var tilbake! Jeg forsto at nå er jeg på riktig vei. Men jeg hadde enda lenge igjen å gå. Jeg skrev en kommentar under videoen hans, hvor jeg ærlig spurte om jeg var nødt til å kysse føttene til en statue av Jesus, som jeg hadde sett folk gjøre på langfredag. Han svarte meg og sa alt selvsagt ikke. Det var helt frivillig, og ingenting han selv gjorde. En annen person kommenterte også, hvor han fortalte meg at jeg ikke trengte noen kirke for å tro på Jesus. Brian svarte høflig tilbake at Gud kaller oss til fellesskap. Og Kirken kan gi nådegaver vi ikke kan få andre steder.

Etter flere slike videoer tar jeg til slut mot til meg og sier til min mann. «Kan du høre med p. Ragnar hvordan man konverter?» Min mann ble veldig overrasket. Først har jeg brukt mye tid på å prøve å få han til å bli protestant, for å så havne i en troskrise og nå spør jeg om katolisismen? «Du trenger ikke blir katolikk pga meg», svarte han bare. «Det er ikke pga deg..»

Scene 18: Youcat

Noen dager senere kom han tilbake med Youcat. En ungdomskatekisme jeg kunne lese. Jeg satte meg ned med penn i hånden, klar til å skrive ned alle spørsmål jeg jeg ville få.

Men alt jeg fant var svar.

Så kom jeg til punkt 159. Skjærsilden.

Jeg satt på kjøkkenet da jeg leste den biten.

«Hva er skjærsilden? Skjærsilden eller purgatoriet omtales ofte som et sted, men er i virkeligheten en tilstand. Den som dør i Guds nåde (og derfor i fred med gud og menneskene rundt seg), men som likevel trenger å renses før han kan se Gud ansikt til ansikt, er i skjærsilden.»

Jeg kan med hånda på hjertet si at at selv om sakramentene ikke var på plass enda, er dette øyeblikket jeg ble katolikk. Tankene fór tilbake til opplevelsen min i St. Olav. Endelig gav alt mening. Jeg forsto nå hva Gud mente. Jeg forsto hvor han ville ha meg.

Scene 19: Den store blokaden

Det tok meg en uke å fullføre boken og jeg gikk fra iver til sorg da jeg kom til seksjonen om ekteskap. Jeg leste om ekteskapet som et sakrament og jeg lurte på hvordan vi kunne få vårt ekteskap til å bli et sakrament. Så fant jeg ut at DkK ikke godtar skilsmisse og gjengifte og hele verden min falt i grus. Igjen. Jeg kunne ikke forstå hvordan Gud kunne ha til å bli katolikk hvis det var umulig. Jeg fikk til et møte med p. Ragnar, men de to dagene i angst var harde. Heldigvis løste alt seg som det kan leses om i annulasjonsprosessen.

Scene 20: Konfirmasjonen

Etter et år med studier, en lass av bøker og et liv som katolikk ble jeg endelig tatt opp i full kommunion i DkK. Og jeg ser tilbake på mitt kristne liv som en reise hit. Gud viste meg hans kirke allerede i 2014, mens jeg surret rundt i en menneskeskapt samfunn som ikke gav med noe. 10 år som kristen, men 9 av i synd og uten forståelse.

Reisen hit var ikke lett, men nå vet jeg én ting: Jesus har vært med meg hele tiden. Fra ateisten på villspor til en som hadde funnet sin plass i Kristus—10 år med en reise full av prøvelser, kjærlighet og tro.

Og reisen fortsetter.