Pliktsex i kristne ekteskap?

Jeg ser at Vårt Land sier en bok kalt Love and Respect blir brukt til å holde ekteskapskurs i Norge. Jeg har ikke lest denne boken, men den høres ikke spesielt oppløftende ut. Hverken åndelig eller fysisk. Ifølge Vårt Land skriver forfatteren Emerson Eggerichs at «Ektemenn kan komme under satanisk angrep når han frarøves seksuell utløsning».

Det får meg til å grøsse på flere plan.

Det er ikke noe korrekt om sex, ekteskap eller menn i en slik setning. For det første så er vi ikke så mottakelige for onde ånder, og snakk om å fremstille menn som kontrolløse hunder! Hvor er respekten for menn oppi det? For det andre er det helt feil. Kirken har mange menn som lever i kyskhet og sølibat.

Hva tenker jeg om pliktsex?

For å si det kort og grei: Hvis du ikke kan si nei, hva betyr da ditt ja?

Sex mellom ektefeller skal være en gave. Prøver du å ta denne gaven, har du tatt noe som ikke er ditt. Du har også skadet den andre ved å hindre vedkommende i å gi deg en gave. Du har fratatt henne gleden av å gi deg noe.

I tillegg har du byttet ut kjærlighet med begjær. Og begjær er å utnytte en person og la ham eller henne bli et verktøy for din nytelse. Du tenker ikke lenger på seksuell samkvem som en gave, men som noe du har krav på.

Om man aldri kan si nei, kan man heller aldri si ja.

Og vil du virkelig insistere på at din hustru aldri kan si ja?

Er det det du virkelig vil?

Men sier ikke Paulus at man ikke skal nekte hverandre?

Jo, og han har rett. Du kan nemlig gjøre stor skade ved å nekte samkvem som ikke er begrunnet. Det betyr bare at du bør ha en god grunn, og grunnen kan være så mangt. Det kan også være en avtale man inngår for en tid. For eksempel hvis man ønsker å unngå fertile perioder. Det at sex skal være en gave og et uttrykk for kjærlighet er også grunnen til at sex er så sårbart. Mange menn og kvinner har fysisk nærhet som sitt kjærlighetsspråk. Når man blir avvist, kan dette skape et sår som er utrolig dypt. Man føler seg rett og slett uelsket. Hvis man har en tank som renner over av kjærlighet og har lyst til å vise denne kjærligheten med sex, og man da blir avvist, sprekker tanken så alt renner ut. Og det kan ta lang tid å fylle den igjen. Om dette skjer igjen og igjen, vil man til slutt gå rundt helt tom og trekke seg mer og mer unna. Dette vil på sikt ødelegge ekteskapet.

Så hva kan man gjøre hvis én har lyst og den andre ikke? Man bør nok grave litt i hva som er årsaken. Snakke sammen. Er man sliten? Føler man seg mer som et objekt for tilfredsstillelse enn en ektefelle? Er kvinnen rett og slett bare i en periode av syklusen hvor man har mindre lyst? Der hvor menn kan bruke sex for å føle seg elsket, vil gjerne kvinner føle seg elsket før de har sex, mens andre ganger trenger man kanskje litt mer forspill. Forspillet begynner ved frokostbordet er det noen som sier.

Kristne menn kan ikke gi seg hen til sine syndefulle lyster uten noe ønske å om å kontrollere dem. Jesus har frigjort oss fra slikt begjær, og det fult mulig å ikke se på sin kone som et objekt. Om du kun ser på din kone som en som kan utfylle dine lyster og interesser vil hun aldri føle seg elsket og gi seg selv helt og holdent til deg. Du som mann må først og fremst gi din kjærlighet til henne for at hun skal åpne seg opp og ta imot. Du kan enten se på sex som en måte å lage en dyp og personlig forening med henne, hvor du og henne kan gi av dere selv fullstendig som en gave som et uttrykk av total forpliktelse til sin elskede. Eller, du kan se på sex som en følelsesløs, fysisk handling du trenger for å få utløsning, og unnskylde deg med at onde ånder vil ta bolig i deg om ikke. Det ene er en kristen dyd, det andre er syndfullt begjær. Det har ingenting å si om dere er gift eller ikke. Begjær er begjær, både innenfor og utenfor ekteskapet.

Når tilfredsstillelse blir målet for ekteskapsakten og ikke en hellig gave mellom hverandre, blir hun kun elsket basert på hva hun kan gjøre for den andre, og ikke på hvem hun er. Hvis noe skulle skje og hun ikke kan være en redskap for tilfredsstillelse lenger, vil hun bli kastet bort og sett på som unyttig. Du krenker både deg selv om den andres verdighet ved å se på henne slik. Og hun vil ikke føle seg elsket nok til å gi seg selv fullstendig til deg. Det er derfor det er viktig holde sex til å være en hellig fremvisning av guddommelig kjærlighet. Vi er ment å skulle bli elsket for vår egen skyld.

For å sammenligne litt, hva sa Johannes Paul II om sex?

Den tidligere paven sier i boken Love and Responsibility at for at en ektemann virkelig skal elske sin hustru, er det nødvendig å insistere på at samleie ikke bare må tjene som et middel for hans klimaks. Mannen må ta hensyn til forskjellen mellom mannlig og kvinnelig libido, slik at klimaks kan nås av begge, og aller helst samtidig.

Så mitt tips er at disse kursholderne bytter ut pensumbøkene sine fra Love and Respect til Love and Responsibility.