Vittorio Micheli og hoften som forsvant
Det er 1962 og Vittorio Micheli er bare 23 år gammel. Han ha vært en italiensk soldat i seks måneder da han begynner å få vondt i venstre hofte. I begynnelsen er det kanskje ikke så dramatisk. Han er ung. Han er soldat. Vondter kommer og går.
Men denne gjør ikke det.
Smertene blir heller verre og de begynner å spre seg nedover beinet. Han begynner å få vansker med å gå og til slutt blir han sendt til militærsykehuset i Verona.
Legene undersøker ham. De tar røntgenbilder og det de finner er nedslående.
Bildene viser at beinvev i venstre side av bekkenet og øvre del av hofteskålen er i ferd med å brytes ned. En vevsprøve fra setemuskulaturen viser dessuten celler med sarkomatøse trekk.
Vittorio har fått en ondartet svulst som er i ferd med å bryte ned beinvevet.
Og den stopper ikke.
Noen behandlinger blir forsøkt, men ingenting fungerer. I juni blir han blir overført til Trento militærsykehus, men hoften hans blir stadig verre. For å stabilisere hoften får Vittori gips fra hoften helt ned til foten.
I juli tas det nye bilder. Sykdommen utvikler seg raskt og aggressivt. Nesten hele venstre halvdel av bekkenet er nå ødelagt. Bare deler av bekkenets fremre struktur og den øverste tredjedelen av hoftebeinet er fremdeles bevart. Måneden etter blir Vittorio sendt til tumorsenteret i Borgo di Valsugana. Planen er å gi ham strålebehandling, men legene kommer frem til at det ikke vil være noe nytte. Han blir derfor sendt tilbake til Trento. For å klare å gå må Vittorio ha hele hoften og beinet immobilisert i gips.
I november viser røntgenbildene at ødeleggelsene fortsetter. Lårbeinshodet har gått ut av ledd og forskjøvet seg fem centimeter oppover. I Januar 1963 er situasjonen enda verre. Lårbeinet har nå mistet enhver forbindelse med bekkenet. Beinet henger bare fast i kroppen ved hjelp av bløtvev. Vittorio lever med ekstreme smerter og må ta kraftige medisiner hver dag.
Vittorios mor kommer så med et forslag:
Dra til Lourdes.
Vittorio vet ikke en gang hvordan det skal være mulig. Som soldat har han ikke lov til å forlate landet, og om han så skulle få lov, hvordan skal han ta en slik reise? Men hans bror lover å hjelpe ham og de startet forberedelsene. Militæret gir tommelen og gipsen byttes ut med en kraftigere variant. Mens de gjør det, får de samtidig undersøkt hoften. Den er kraftig deformert. Legen som kjenner på området kan ikke kjenne noen knokkelstruktur. Vittorio kan ikke bevege venstre bein. Likevel skal han til Lourdes.
Lourdes
Vittorio er i svært dårlig form. Han må bæres på en båre, tar kraftige smertestillende og han har null matlyst. Gipsen omslutter hoften og hele venstre ben.
Han blir båret ned til badet.
Gipsen får sitte på.
Og så skjer det første merkelige.
Vittorio blir sulten.
Etter måneder med sykdom og manglende appetitt vil han plutselig spise. På reisen hjem skjer det noe mer. Smertene som har fulgt ham gjennom sykdommen, forsvinner.
Han blir tatt tilbake til sykehuset hvor han nå begynner å leve mer normalt og klarer å gå med krykker. Men gipsen sitter fortsatt på. Ingen vet enda hva som foregår inni hoften hans.
Vittorio prøver å fortelle legene at han har det bra, men de vil ikke høre på ham. Etter en måned begynner legene å legge merke til at noe har forandret seg. Vittorio trenger ikke lenger smertestillende til han gjorde før, han er aktiv og går rundt med gipsen på.
Så tas nye røntgenbilder.
Bare ti uker etter at han kom hjem fra Lourdes viser bildene noe som ikke var der tidligere.
Der sykdommen hadde ødelagt venstre side av bekkenet, er nytt bein i ferd med å dannes og svulsten er borte.
Vittorio insisterer på at han er frisk og ber om at gipsen tas av, men legene er langt mer forsiktige. De følger derimot utviklingen og gipsen blir til slutt fjernet.
Vittorio reiser seg og går. Uten rehabilitering, fysioterapi eller massasje.
Han kan nå bevege hoften helt normalt. Nye røntgenbilder blir tatt og bildene bekrefter at beinet hadde grodd tilbake og rekonstruert seg. Den nye hofteskålen ligger litt høyere enn den normalt skulle ha gjort, men den er der.
Femten dager senere blir han skrevet ut og sendt hjem. Frisk.
Årene går. Ett år. To. Fem. Ni.
Legene finner ingen tegn til at svulsten kommer tilbake. Ingen lokale tilbakefall. Ingen metastaser.
Vittorio vender tilbake til et normalt liv. Han gifter seg. Han arbeider i en fysisk krevende jobb hvor han står på beina hele dagen. Han går i fjellet. Han deltar i sport og lek.
Mer enn tjue år etter pilegrimreisen vender han fortsatt tilbake til Lourdes hvert eneste år.
Denne gangen er det ikke Vittorio som må bæres dit.
Denne gangen er det han som hjelper med å bære de syke.
Kommentarer